«Hmmm... hvorfor har ingen blandet metalriff med chilloutmusikk før?» Jo det skal jeg si dere, det er fordi det er en jævlig dårlig idé.
Det er lett å se for seg at Yto Solreiser er så selvfornøyde med sjangerblandingen sin at de er blitt helt blinde for om musikken fungerer eller ikke.
Det som starter med moderne house på «Staying Alive» blir på «Vågal Vals», «Kul Kanon» og «Little Wicked» til en særdeles svampete blanding av seig metal og forvirret progrock med standardisert vokal.
Deretter kommer låten «Stev», som avslutter første del av albumet med et stykke rytmisk ambient.
Forvirret ennå? Andre halvdel av albumet fortsetter etter samme lest, men med tendens til mer spennende låter.
«First Thing That Comes To Mind» er godt sydd sammen, men både gruppen og albumet sliter med en åpenbar trang til å være eklektiske, uten å helt vite hvordan de skal forene delene.
Hvor mye jeg enn vil berømme Yto Solreiser for innsatsen, holder ikke dette albumet til godkjent.
WALTER N. WEHUS
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
