«Hardt regn» er Skambankts tredje album, og det glatteste og mest radiovennlige til nå. Gitarveggene, den pregløse vokalen og de seige, monotone trommene er fremdeles tilstede, men i jakten på de fine melodiene har bandet mistet sjarmen og personligheten.
Platen er mer variert enn sine forgjengere, men til gjengjeld er kraftrocken standardisert og humørløs. Terje Wintherstø Røthing har lagt de store ordene på hylle, til fordel for en mer personlig stil. Det fungerer ikke helt etter planen; den økonomiske metaforbruken og de fattige språklige bildene blir ekskluderende. Historiene amputeres, og karakterene forblir ukjente.
Det finnes lyspunkter; «Når du ber din nød» og «Slukk meg» har bra driv, og produksjonen er tertefin, men det er ikke nok til at interessen opprettholdes platen igjennom. «E trøtt av dårlig fantasi/Eg e lei av det stereotypa», synger Wintherstø Røthing. Jeg skjønner godt hva han mener.
