Karl Barx består av fem trøndere med tydelig overskuddssyndrom; mennesker av den typen som ikke tar fem øre for å legge ved en kalender for 2061 og et medlemskort med albumet sitt.
Uttrykket til gruppen er indiepop, men litt mindre søtladen og litt mer gitarpreget enn det som ofte er tilfelle. Den snakkesalige vokalen og de småharde gitarene bringer tankene mot Major Parkinson, mens bandet selvfølgelig tar i bruk indie-klassikere som banjo og strykere når det trengs.
Tittellåten er visstnok laget i 2005, så dette er et prosjekt som har tatt tid. Da skulle jeg ønske at gruppen faktisk hadde noen sterkere låter å vise frem. Selv etter et par gjennomlyttinger er det lite som sitter igjen bortsett fra «Kouldvebeens», som er smått uimotståelig.
Kombinasjonen av mannlig/kvinnelig vokal bringer tankene mot Belle & Sebastian, men Sigurd Brørs er betydelig røffere enn skottene.
