Hvorvidt Kjetil Grande som 15-åring tok med seg gitaren til nærmeste veikryss og ventet på at Djevelen skulle komme forbi er uvisst, men den snikende uhyggen som gjemmer seg bak hver eneste sving på denne platen kan tyde på det. Etter solid innsats med bandet Good Time Charlie har nå Grande debutert som soloartist, og på denne første fullengderen gjør han ære på forbilder som Robert Johnson og Eddie Cochran.
På «Rythms Of Sin» hyller Grande jazzlegendene Ellington og Webb, men den støyete gitaren gir låten et preg av nyere britisk psychobilly. Faktisk. Grande har snekret sammen en overraskende blanding av gospel, blues og rock, samt en smule ballroom som selveste Mike Patton ville nikket anerkjennende til.
«Uppers... » vokser seg stadig sterkere, etter hvert som låtenes kompleksitet åpenbarer seg. Den feststemte «We Did It All» er for eksempel det manglende mellomleddet mellom skitten sørstatsrock og britisk nyromantisk pop. Dette er brobyggerkunst som imponerer, og en innovativ og modig plate for øvrig.
