Øl, samfunnshat, fyllenoia, politikerhat og mer øl. Ronny Pøbel fokuserer på de nære tingene på denne fullengderen, som med en varighet på 19 minutter og 38 sekunder er helt etter oppskriften. Folkene fra Rampant Dogs, Jokke & Valentinerne og Trashcan Darlings er så til de grader trofaste mot sjangeren at det tidvis blir ufrivillig komisk.
Mens Oslo Børs og Hærverk med flere var blant de første til å artikulerte en helt ny oppgitthet (og kunne som pionerer slippe unna med heller naive tekster), blir det samme budskapet og formen i 2007 underlig reaksjonært. Utvikling må være tillatt, uansett hvor pønk en skal være.
Heldigvis brenner Ronny Pøbel ubønnhørlig av gårde med tung streetpunk av Motörhead-typen. Dersom du har et forhold til norsk pønk, og ikke lar deg plage av enkle tekstlinjer, er det bare å gjøre seg klar for knokerock av det tunge kaliberet. Ronny er ærlig og illsint, og lever låt på låt med allsangkvalitet.
