Stas med «tjat» i N.Y.

- Det er veldig fint for meg som frilanser å ha god kontakt med et fagmiljø som BFO. I musikklivet er det jo slik at noen må skrive det som andre skal spille. Og vi trenger hverandre. Vi som er samtidskomponister opplever at interessen for arbeidet vårt er begrenset. Derfor er jeg veldig glad for at BFO gjør mye for å spre musikken min. Og det er naturligvis ekstra stas å bli fremført i Carnegie Hall, sier Vaage. Han var til stede da bergensorkesteret spilte i den prestisjetunge konsertsalen natt til i dag.

Wow!
- Alle sier «wow!» når de hører at «Tjat» skal spilles her. Det skjer også i Berlin, der jeg jobber for tiden. Så dette er noe som virkelig blir lagt merke til. Og nå skal forresten dirigenten Eivind Gullberg Jensen få det fremført både i Australia og i Portugal. BFO har spilt det både hjemme og på europaturneen sin tidligere i år. Så dette stykket har fått stor utbredelse og bra mottakelse. Og alt slikt bidrar til at det blir litt lettere for BFO å fortsette sin tradisjon med å bruke norsk samtidsmusikk. Og det er jeg naturligvis veldig glad for, sier Vaage.

Han oppfatter det som et privilegium å få skrive for symfoniorkester:

- Det er viktig å utvikle seg hele tiden. Jeg har vært heldig og fått prøve igjen og igjen å skrive for symfoniorkester. Det er utviklende og gir meg muligheten til å skape mitt eget uttrykk.

Videreføre og fornye
Vaage er fullstendig klar over at samtidsmusikken ikke har samme publikumsappell som den litt eldre klassiske tonekunsten.

- Det hender at jeg spekulerer på om det vi skaper nå kan overleve. Men jeg tror det. Vi har et slags musikalsk genmateriale som gjør at den er livskraftig. Samtidsmusikken bærer videre en spesiell form for hukommelse, samtidig som vi også viderefører den klassiske tradisjonen på vår måte.

- På hvilken måte skjer det?

- En av mine store helter er Ludvig van Beethoven. Han gjorde ting som samtiden hans oppfattet som hel uhørte, og han gjorde det hele tiden. Han ble sterkt kritisert av de konservative fordi hen sprengte formene og sprengte grensene for det som ble oppfattet som klassisk musikk på hans tid. Slik har komponister alltid vært. Og vår generasjon må utfordre konvensjonene på vår måte. Vi må utvikle rammene for musikken., med preg av vår egen tid og på en slik måte at publikum kan identifisere seg med det vi lager. Da vil samtidsmusikken ha en fremtid.

Mas og tjat
«Tjat» er veldig enkelt sagt et stykke som beskriver hvordan alle snakker samtidig. Tjat er både på nynorsk og svensk et synonym for mas. Andrew Litton forlangte å gi det et engelsk navn under USA-turnéen. Så i USA heter det «Chatter» et begrep som beskriver de som alltid er ivrige etter å si mye. Sånn sett har også stykket noe å si om den hektiske metropolen New York.

- Opprinnelig var «Tjat» bestilt av BFO som et ekstranummer, altså et kort stykke for symfonisk besetning som kunne spilles umiddelbart etter en symfoni. Derfor har det også elementer av humor, det skal være en kontrast til et mektig stykke som har gått foran, sier Vaage.