«Why are all your songs so sad»?, spør Emily Haines seg selv i låten «Reading In Bed». For de er egentlig litt triste, sangene på Haines' første offisielle soloutgivelse. Sangeren og pianisten med bakgrunn fra Metric og Broken Social Scene ønsker oss en reflektert og undrende sommer, i alle fall i selskap av «Knives Don't Have You Back».
Like mye som Metric er new wave for festlige anledninger, er Haines solo dunkelt og selvransakende melankolsk, uten å bli pessimistisk. Hviskende vokal og pianospill driver låtene, mens svevende strenge- og hornarrangementer fyller dødsonene.
Arven etter Sonic Youth, som er tydelig i Metrics uttrykk, ligger fortsatt begravd under overflaten et sted. Mellom melodiøse instrumentalpartier og hjemsøkende spøkelsesstemninger kan det til gjengjeld være vanskelig å få has på tekstene.
