I Enyas spor

Enda ett steg mot det klassiske

123456
««Christine»»

Det er ingen tvil om at Christine Guldbrandsen har en nydelig stemme. Og på hennes første norskspråklige album «Christine» er det lett å trekke sammenlikninger med Enya. Det svevende lydbildet bygger på en miks av folkemusikk, folkorientert pop og ballader med klare trekk av klassisk musikk. Og det er utmerket utført. Ingen skal heller beskylde Christine og hennes produsent Kjetil Fluge for å være ensporet musikalsk. Her varieres det mellom små klassiske musikkstykker, med piano og strykere og nokså hurtig folkorientert, «Alvedans»-slektninger. Mest overraskende er «Den dag kjem aldri» der Liv Merete Kroken og Sigrid Moldestad på hardingfeler tryller frem et originalt tonefølge til den kjente sangen.

Albumets svakeste side er tekstene. Andrew Boyle har laget de fleste, og meningen er nok å være både dyp og nær. Dessverre tipper de rett som det er over i det svulstige eller banale. Synd, for Christines sang fortjener bedre.

ANMELDT AV OLAV GORSETH

Siste fra Musikk

Bilder

  • Her er Harold

    1 2 3 4 5 6

    Absurd humor og poetisk tragikomikk gjør Gunnar Vikenes siste film til en deilig liten meditasjon over kvalitetene i livet.

  • Tvillingenes dagbok

    1 2 3 4 5 6

    Gutter som øver seg i grusomhet

  • Chef

    1 2 3 4 5 6

    Lett likandes om lykken ved å lage mat.

  • Fury

    1 2 3 4 5 6

    «Fury»: Brad Pitt spiller macho farsfigur i intenst krigsdrama

  • Turist

    1 2 3 4 5 6

    «Turist»: Ruben Östlund retter et nådeløst kamera mot parforholdet og spør: Vet du helt sikkert hvem du lever med?

Fakta

cd/pop
Christine Gulbrandsen
«Christine»
MBN