Fra dundrende metal-jazz til de sartest klingende små barokke biter, fra maskinmessig brutal rytmikk til svevende synthklanger, Shining lar ikke mye være uprøvd. Bandet er insisterende og nesten arrogant i sin suverene omgang med det meste i musikkhistoriens mangslungne landhandleri. Det kunne ha blitt det reneste kaos. Det er blitt et overflødighetshorn av musikalske overraskelser. Dette lyder som King Crimsons unge nevøer, bare villere, dristigere og enda mer originale. Det må også sies at produsent Kåre Chr. Vestrheim har gjort en formidabel jobb.
Shinings forrige plate, «In The Kingdom Of Kitsch You Will Be A Monster» slo godt an for to år siden. Med «Grindstone» har Shining levert et produkt som er enda mer helstøpt. Og det skyldes på ingen måte at de skyr kontraster. De kan låte like pompøst som de tyngste metalband, men i motsetning til tungrockens klisjefylte monotoni, varierer Shining med elegant stillferdige brudd der både melodisk jazz og samtidsmusikalske referanser kan spores. Slik går dette bukkerittet gjennom 44 minutter, og det er ingen fare for å falle av.
