Den nye verdensmusikken stiller ikke spørsmål om autentisitet eller postulerer fred mellom Jordens folk. Den lar massenes popmusikk møte teknologi av i dag uten å skjene til dansegolv eller hitlister.
Resultatet er at musikken kvalifiserer til begge scener. The Very Best tilfører den samme globale kryddermiksen til afrikansk pop som MIA gjør med asiatisk. Ikke uventet blir resultatet mer melodisk. Takket være et utsøkt mikset rytmespor, viser det som kan virke som et overlykkelig møte mellom kulturer seg å være en gjentatt åpenbaring av en popplate.
Det er lettest å legge merke til MIAs bidrag i «Rain Dance» og Vampire Weekend-vokalistens sang av tittelsporet. Men bandets vokalist, malawiske Esa Mwamwaya, er praktfull og «Julia», «Chalo» og «Angonde» vokser til stor pop.
De dvelende afrorytmene og koringen i «Nsokoto» følger et velkjent formular, men er umulig å gå lei av. Det er kvalitet.
HELGE OLSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
