Vemod og skjønnhet

«Sandkorn» er Sigrid Moldestad med fele og en gjeng med flotte musikere. «Sandkorn» er folkemusikk, blues, folkrock og viser. «Sandkorn» er Vestlandet og tette bånd til musikalske skotske og irske landskap. «Sandkorn» er vare tekster av Robert Burns og Jakob Sande. «Sandkorn» er den fine sangeren Sigrid Moldestad. «Sandkorn» er Moldestads øre for gode melodier. «Sandkorn» springer ut av tradisjonen og frigjør seg samtidig.

Moldestad er trygt forankret som djerv utøver på hardingfele, ikke minst fra gruppen Gamaltnymalt med Håkon Høgemo og Einar Mjølsnes (spellemannpris i 2005). Hun har også skapt seg en posisjon som Vestlandets egen Sandy Denny (for den som husker henne) ikke minst gjennom «Spindel». Det største løftet hittil gjorde hun nok likevel med «Taus» (Spellemannpris i 2007), både et album og en historisk forestilling som løftet frem hennes fortiete forgjengere, de kvinnelige utøverne på hardingfele på 1800-tallet. Og nå tar hun et steg i en ny retning.

Selv forteller Moldestad at hun hadde tanker om å lage en vårlig og glad plate. Men jo mer hun ble trukket mot 250 år gamle tekster av den skotske nasjonalpoeten Robert Burns og hans vestnorske åndsfelle Jakob Sande, skjønte hun at platen ville ha mer vemod enn fest i seg. Johannes Gjerdåkers elegante gjendiktning av Burns er en kvalitet i seg selv på «Sandkorn». Moldestad har også skrevet egne tekster. Hun er hakket mer hverdagslig enn Sande og Gjerdåker, som på «Om eg var deg» om morgener på buss nummer ni.

Om vemodet følger oss gjennom «Sandkorn», så er kjærligheten like mye en følgesvenn. Savnet og lengselen er prisen for nærheten, men det er gjerne slikt det blir god poesi av. Og Moldestad egen «Vise til far» setter ord på smerten i at generasjoner ubønnhørlig følger etter hverandre.

Er så dette triste greier? Nei, såvisst ikke. For det første er musiseringen en fryd å lytte til. Avslappet og likevel suveren, slik opptak som er gjort live i studio gjerne er. Musikerne veksler på å stå i forgrunnen, men først og fremst bygger de opp under Moldestads uttrykkfulle stemme. Så har hun da også tatt med seg kolleger som Sigbjørn Apeland på orgel og piano, bassisten Anders Bitustøyl, og Jørgen Sandvik og Stein Urheim på diverse strengeinstrumenter for å nevne noen. Og at gjengen har hatt det fint i Sporlyd Studio i Vaksdal er lett å høre.

Allerede åpningslåten «Eg ser inn i augo dine» slår an tonen for hele albumet. Her har nok Moldestad skapt en publikumsfavoritt. Albumet toner ut med «Aldri», der Moldestads melodi står nydelig til Jakob Sandes såre tekst.

Og denne sangen oppsummerer på mange måter «Sandkorn». En plate der vemodet og skjønnheten går hånd i hånd, melodiene kler tekstene og fremføringen er varm, nær og ekte.

^{OLAV GORSETH}

Enig med vår anmelder? Si din mening.