«Vanskelig å ikke nevne Dylan»

Bak det kreative artistnavnet står Kristian Matsson, en svensk trubadur det nærmest er umulig å snakke om uten å nevne Bob Dylan. For ikke bare beveger musikken til Matsson seg innenfor Dylans folk-tradisjon, stemmen hans er også ofte skremmende lik Dylans. På tross av sine fellestrekk med den levende legenden, kan Matsson likevel ikke stemples som en Dylan-kopi. Med sine unike låtskriverevner og gitarferdigheter, har 29-åringen klart å gjøre noe eget innen singer-songwriter-segmentet.

På sitt tredje album fortsetter Matsson å klimpre frem de vakreste melodier, som om det var den enkleste ting i verden. Platen preges av vokal og gitarfingerspill, av og til akkompagnert av trommer, steelgitar eller en fløyte i det fjerne. Håpefulle akkorder fremføres med spillteknisk stålkontroll i et enkelt og upolert lydbilde. Matssons utemmede vokalprestasjoner kler hans uttrykk, men har også en tendens til å bli i overkant distinkt. En skarp og dominerende stemme som sprekker kan ha en god effekt en gang i blant, men når denne fjerner oppmerksomheten fra alt det andre – og gjør det ofte nok, kan det fort bli mer masete enn sjarmerende.

Enig med vår anmelder? Si din mening!