Helt siden solodebuten «Châteux Faux-Coupe» i 2011 har det vært fristende å beskrive osingen Maya Vik som en slags lillesøster av Erlend Øye: Dette er funky geek chic-elektronika med kyndig produksjon og særegen vokal.
Vik kunngjorde tidligere i sommer at hun slutter som bassist i det Spellemann-vinnende popbandet Montée for heller å konsentrere seg om sine egne prosjekter. «Bummer Gun» bekrefter at mer konsentrasjon er akkurat det som trengs, for selv om låtene på andrealbumet er mer solide enn på debuten, er det for lite innhold på platen.
Overraskende og annerledes
Én av tingene som gjorde debuten «Châteux Faux-Coupe» så god, var at albumet ikke prøvde å gjøre noe «riktig». Det var overraskende og annerledes. En to meter høy blondine med Erykah Badu-afro og veldig mange synther, som spiller låter med titler som «Nuts At the Wedding»? Kjør på! Refrenger, låtstrukturer og lydeffekter levde et fritt liv på platen, og når alle bestanddelene kom sammen i radiofrierier som «Daydreaming», virket det nesten som en lykksalig tilfeldighet.
Oppfølgeren «Bummer Gun» føles derimot som et forsøk på å gjøre alt riktig. Og da blir fallhøyden desto større. Omslag og musikk er fylt opp med tidsriktige 80-tallsreferanser, og musikalsk lager Maya Vik mye tydeligere og ryddigere låter enn før. Det positive ved dette, er at hitlåtene sitter bedre, og selv om de er mer strukturert nå, er lekenheten fremdeles til stede. De to åpningskuttene «On It (Kapow!)» og «Bummer Gun» er begge fylt med sci-fi-nerderi og elektropop. Dette utgjør et perfekt lydbilde for tyggegummilåtene som Vik er så god på. Sanger som «Pictures» og «Be The One» låter derimot som pianoballader som er mer eller mindre ukomfortabelt fanget i en robotkropp.
Tidlig hjem
Albumet har avstedkommet fire singler, én sluppet hver uke i juli. Sannheten er at det ikke er så mye mer enn disse fire låtene å hente på «Bummer Gun». Av de totalt ti låtene er to remikser (en av dette albumets «Be For Me», og en av debutens «DaydreamingG), i tillegg til en radio edit av singelen «Every Single Day» fra debutalbumet. I tillegg er den nesten syv minutter lange «Morgan Phalen» med her – et jampreget instrumentalspor.
Maya Vik treffer godt når hun sikter etter radiohits, og hun har fremdeles nok særegenheter i sitt musikalske uttrykk til å skille seg ut som elektropopper. Men «Bummer Gun» føles bare som et halvt album. Som en fest man må gå tidlig hjem fra.
Enig med vår anmelder? Si din mening!
PÅ EGEN HÅND: Osingen Maya Vik har sluttet i bandet Montée for å satse på solokarrieren. Denne uken er hennes «Bummer Gun» ute.
