Da jeg hørte gjennom en tidlig utgave av John Olav Nilsen & Gjengens andreplate «Det nærmeste du kommer», var dette låten som virkelig boret seg fast i bevisstheten.
Dens sørmodige betraktninger om nye krav, veivalg og lyst til å snu, føltes relevante og rørende der de trillet ut av munnen til en ung mann som sto midt mellom rask suksess og forventninger. Da platen kom, var låten dessverre ikke med, men nå gis den gledelig nok ut som egen singel.
Med seg har Nilsen fått Nils Bech - elektropopartist kjent fra Oslos kunstmiljø - som synger med sin karakterisktiske og teatralske stemme.
Hardbarkede bergenspatrioter vil kanskje steile eller spytte når de hører Bechs musical-aktige patos, men i disse ører tilfører han låtens postpunkstemning en ekstra dimensjon.
Både musikalsk og tematisk befinner vi oss i et stille, varmt og dunkelt (bade)rom, midt mellom drøm og mareritt, og her henger Bech som en slags beskyttende ånd i taket mens låtens jeg-person ligger utslått på gulvet blant piller og feberfantastier.
Heldigvis ble "Vinterkarusellen" gjort tilgjengelig: en stillferdig, men sterk låt som kommer til å gå rundt og rundt på vinyltallerkenen hele vinteren igjennom.
