Med sin tredje plate har Haddy N'jie levert nok et særpreget og inderlig stykke musikk som unndrar seg enhver båssetting. Sammen med bandet A few good men har 31-åringen fra Kolbotn med «World of the Free» gitt oss en av de sterkeste stemmene her i landet. Intens, nær og personlig i stemmebruken, det samme også i tekstene.
N'jie er ikke redd for å ta tak i vanskelige emner, men holder seg godt unna både føleri og klisjeer.
Sangen kan minne om Kristin Asbjørnsen. «Enemy» som åpner platen kunne ha vært på en av Radka Toneffs legendariske jazzplater. Men allerede i neste låt, «The Final Fall of Haddy N'jie», er hun over i en tung soulinspirert rockelåt som kunne ha vært hentet fra et av Tom Waits' mangslungne album. «Alfacar» er mild visepop. Slik kunne vi fortsette, men poenget er at N'jie går sine egne veier. N'jie har noe å si.
Og hun sier det klarere, sterkere og mer intenst enn de aller fleste.
OLAV GORSETH
Enig med vår anmelder? Si din mening
