Funin er en gjeng bergensere som startet som et elektronikaband, men som nå teller syv medlemmer og en betydelig mer skranglete tilnærming til musikken. Instrumenter som cello, fiolin, piano og fløyte går igjen, og bandet har laget en popmusikkblanding som tar opp i seg mange gode ting: Fra Björk sine mer rytmedrevne spor til Arcade Fire sine indiestrykere og til og med Radiohead her og der.
Som mange andre indieband er vokalen delt mellom en mannlig og kvinnelig stemme, skjønt Marit Elisabeth Svendsbøe er den minneverdige av de to. Tekstene står ikke alltid til godkjent, og står i fare for å bikke over i ren emo her og der. Men kombinert med oppfinnsom instrumentering og god sans for rytmer blir de ti låtene på albumet noe mer enn en oppsummering av inspirasjonskildene. På debutalbumet er Funin fortsatt preget av klisjeer i lydbildet, men bandet virker lovende både for vinterens konsertscener og ikke minst om de gir enda mer av seg selv i oppfølgeren.
