Utarm er Sindre Foss Schankes dypdykk i industriell støy og svartmetall. Looping av angstskrik og en nesten sirkelsagaktig lydvegg akkompagneres av en melodilinje som i kraft av sin tilsynelatende mangel på retning og utvikling ytterligere bidrar til en følelse av fortapelse og desperasjon. Deretter bærer det over i rent elektroniske lydmontasjer, rike på driv og fasetter. Etter hvert som kuttene får kverne av gårde i all sin gyselige monotoni, maner Utarm frem uhyggelige bilder på netthinnen.
Det mest interessante ved albumet er spenningen mellom to motstridende forhold: trass i det ugjestmilde lydbildet, har Utarm valgt en overraskende varm og lun produksjon. Dette gjør at kuttene fremstår som tvetydige; ubehagelig og krevende, men også sarte og såre. Dessverre er lydbildet overmettet, noe som gjør at mange av elementene slår knockout på hverandre. Det kan bli for mye av det gode.
