Ofte snakker en om «variasjon» og «mangfold» når en plate inneholder så tydelige innslag av latino, klassisk og jazz. Line Hornelands storhet ligger i at hun på helt naturlig vis skaper en kontekst og en sammenheng av disse impulsene. Denne naturligheten henger sammen med et sterkt artistisk nærvær hos sangeren, men også et band som følger lavmælt, men intenst med.
Bachs «Sonate» blir en vakker vokaløvelse som glir inn i helheten, mens jazzperlen «Nature Boy» tolkes på signaturaktig måte: Inngangen framhever melodiens klassiske opphav, før latinorytmene vender den over i en suveren jazzvokaltolkning. Hornelands komposisjoner er sterke, duvende melodiske med utgangspunkt i elegant standardjazz, men kan også lede vokalen inn i en mer moderne, leken og dramatisk retning. Hornelands musikk holder på lytteren gjennom melodienes og vokalens kvaliteter og den ekstra lille biten av originalitet.
