Kosestund

Trio med musikalsk vennlighet

123456
«"Mountains & the Sea"»

Jazzgitarist Mads Berven har med seg Anders Bitustøyl på bass og trommeslager Kåre Opheim i trioen som har gitt ut "Mountains & the Sea" på Bervens eget selskap, Komanche. Det er 11 instrumentale låter skrevet av Berven selv i et mainstream jazzuttrykk, med visse sideblikk til rockens riff og taktarter.

Om Berven trakterer akustisk eller elektrisk gitar fremføres komposisjonene med stor sans for melodien og fine harmonier, elegant og avslappet. Platen presenterer en trio i godlune, "Mountains & the Sea" virker som en kosestund også for tilhørerne. Platen starter slentrende med "Little One", sjangermessig nokså nært opptil en stringswingballade. "Mountains" er også en stillferdig akustisk affære, fabulerende rundt et tema.

Dette er grep som trioen forfølger gjennom hele platen – også i "Bow and Arrow" der de så smått begynner å gi litt mer gass. Men de tre herrene tar aldri av i retning av eksesser for å bevise teknisk flinkhet. I stedet holder seg godt nedpå. Berven, Bitustøyl og Opheim gjemmer seg ikke bak støy og effekter. De leverer vakker musikk. 

Siste fra Musikkanmeldelser

Bilder

  • Poirot

    1 2 3 4 5 6

    Verdig farvel med Poirot.

  • Hinterland

    1 2 3 4 5 6

    «Hinterland» skal sette Wales på krimkartet.

  • Mayday

    1 2 3 4 5 6

    Alle har hemmeligheter, noen har større enn andre.

  • Divergent

    1 2 3 4 5 6

    Halvhjertet forsvar for den frie vilje.

  • Rio 2

    1 2 3 4 5 6

    For mye av det gode blir i meste laget.

  • Veien til Mekka

    DNS Teaterkjelleren

  • NR. 1

    1 2 3 4 5 6

    Olaug Risting Stemrud, Nora Austad Sværen, Rikke Iversen, Andrea Sørum, Hans Olav Ingholm, David Vekony, Jon Trygve Hegnar, Aksel Lande Mjøen

  • Rett fra skrumpleveren

    1 2 3 4 5 6

    Marit Voldsæter

  • «Reksten - Firmaets mann»

    DNS' historie om Hilmar Reksten er ikke noe gubben på Fjøsanger ville satt pris på, men hos det store publikum tror jeg dette går rett hjem.

  • Et Reksten-fyrverkeri

    DNS' historie om Hilmar Reksten er ikke noe gubben på Fjøsanger ville satt pris på, men hos det store publikum tror jeg dette går rett hjem.