Importvarer fra Europa

Elektroduker fra England og lydtepper fra Frankrike.

123456
«Golden Rhythm/Ink Music»

Plateselskapet Rune Grammofon har tatt en liten pause i sin jevne strøm av norske utgivelser, og presenterer denne måneden to plater med lyd fra Europa: teatralsk elektrorock fra England og klimprende ambient fra Frankrike. At disse platene kommer i kjølvannet av en rekke massive progrockutgivelser, bekrefter nok en gang Rune Grammofons uforutsigbare eklektisisme og uventede artistvalg.

Volcano The Bear er en engelsk kvartett med utspring fra Leicester på midten av nittitallet, og gruppen har en lang rekke selvutgitt materiale bak seg. Musikken er bent frem umulig å klassifisere, men såpass velprodusert at den makter å fremstå som logisk til tross for massiv sjangersmadring.

Gravalvor og humor

Kjenner du til de amerikanske avantgardebandene The Residents eller Mr. Bungle, vil du definitivt føle deg hjemme i Vulcano The Bears verden. Hysterisk etno-folk etterfølges av metalliske plingplong-rytmer for deretter å skure videre til basstung droneamericana med hylekor i refrengene. Gruppens kløktige utforming av interessante lydskulpturer gjør at deres komplette galskap inngår som et naturlig element i en større og tiltalende kunstnerisk helhet. En kombinasjon av gravalvor og absurd humor, holder lytteren på tå hev, og gir musikken god dybde.

Selv om deler av lydestetikken til Astrïd kan minne noe om den til Volcano The Bear, er den franske kvartetten langt mer stillfaren i uttrykket. Vi hører en kammermusikalsk miks av ambient, rock, folk og klassisk, med en melankolsk grunntone. Introduksjonssporet på over 21 minutter krever mye av lytteren, men avslører tidlig et ankepunkt ved musikken: den er ekstremt selvfølgelig. Hva mener jeg med dette, og hvorfor er det negativt?

Tomt rom

Med «selvfølgelig musikk», menes at naturlige, enkle valgene tas fremfor de uventede. Man kan nærmest gjette melodienes fortsettelse før tonerekken er ferdig. Stemningen, lydområdene og rytmene byr sjelden på overraskelser, og man føler egentlig at man sitter i et tomt musikalsk rom. Astrïd er solide arkitekter og snekkere av slike rom, men med gitarer, harmonium, trommer, bass, fiolin, kalimba, klarinetter og rhodes i instrumentparken burde de besitte nok verktøy til å pryde veggene med mer enn bare behagelige farger.

Poenget er ikke at alt må være avantgarde, by på sonisk nyskapning eller være frekt og dristig. Men det må ha et budskap, et poeng – det må strekke seg ut av høyttaleren og ta tak i lytteren. Det gjør ikke Astrïd – de svever behagelig rundt i sin velfriserte musikalske sfære, uten å kommunisere direkte til de som ønsker å høre på.

Enig med vår anmelder? Si din mening under!

KOMMENTARER Våre regler

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra Musikkanmeldelser

Bilder

FASTLÅSTE MØNSTER: Franske Astrïd står bak én av to utenlandske utgivelser på det norske plateselskapet Rune Grammofon denne uken. Dessverre virker de noe fastlåst i enkle valg, mener Bergens Tidendes anmelder. FOTO: Rune Grammofon

FASTLÅSTE MØNSTER: Franske Astrïd står bak én av to utenlandske utgivelser på det norske plateselskapet Rune Grammofon denne uken. Dessverre virker de noe fastlåst i enkle valg, mener Bergens Tidendes anmelder. FOTO: Rune Grammofon

  • Veien til Mekka

    DNS Teaterkjelleren

  • NR. 1

    1 2 3 4 5 6

    Olaug Risting Stemrud, Nora Austad Sværen, Rikke Iversen, Andrea Sørum, Hans Olav Ingholm, David Vekony, Jon Trygve Hegnar, Aksel Lande Mjøen

  • Rett fra skrumpleveren

    1 2 3 4 5 6

    Marit Voldsæter

  • «Reksten - Firmaets mann»

    DNS' historie om Hilmar Reksten er ikke noe gubben på Fjøsanger ville satt pris på, men hos det store publikum tror jeg dette går rett hjem.

  • Et Reksten-fyrverkeri

    DNS' historie om Hilmar Reksten er ikke noe gubben på Fjøsanger ville satt pris på, men hos det store publikum tror jeg dette går rett hjem.