Håndverkskunst

Tom Roger Aadland er til nå mest kjent for "Blod på spora" (2009) – en nynorsk versjon av Dylan-klassikeren "Blood On The Tracks". Albumet fikk strålende kritikker, selv fra de mer fundamentalistiske dylanistene.

Med "Det du aldri sa", vasker han av seg mesterens stigma og fortsetter ferden,  nå i sitt eget landskap. Heldigvis tar han oss med – Tom Roger Aadland har vokst seg inn i sin egne sko og står bredbeint og trygt i avtrykkene.

46-åringen fra Vikedal har funnet sin base noen mil lenger øst, hos Stig Morten Sørheim og hans studio i Etne. Den lokale forankringen gir dette albumet en ekstra dimensjon – tekstene bærer preg av et levd liv i skjæringspunktet mellom sjø og land, den bredpenslete, åpne naturen ut mot havet veksler med innslag av trangere farvann.

Aadland gjør ting enkelt, poesien er direkte og bydende – han er en utmerket forteller, låtene er små historier. Det er modent, det er modig – han tør å være personlig, men blir aldri privat eller klisjéfanget. Alvor og melankoli, men med plass for de litt skeive betraktningene. Eller: "Eg fall for deg for alvor i ein sliten Folkevogn, ein stad på vegen mellom Romsdalen og Sogn" i åpningskuttet, avløst av "Der eg er no" – en vakker liten sak om det å endelig finne sitt eget sted sammen med noen en er glad i.

Aadland har en utrolig flott stemme – så musikalsk, så full av varme. I tillegg er han en kompetent gitarist. Linn Frøkedal (vokal), Brian Connor (piano/orgel), Per Steinar Lie og Ørjan Haaland (bass) er fast i musikergruppen, og til dette albumet har Aadland også hentet inn Ole Christer Fossebø på fele, mandolin og mandola, pluss Kjetil Steensnæs på dobro, pedalsteel og gitar.

Lydbildet er blitt tett og fint – det ligger en undertone av blues gjennom hele albumet, men også klare referanser til det mer rockete. Stemningene svinger – fra  True Blood-vrengte sumpgitarer over bølgende Hammond, til reispikka tregreps folkblues.

En begavet sanger og låtskriver – på norsk. Du verden.