KongSverre er definitivt den norske datamusikkmannen som fyller flest nisjer. Som Folk&Røvere synger han på et litt mutt norsk, men dette er langt fra den deprimerte mumlingen til Ulph. Når han synger «kan jeg være med i friteatergruppa di?» høres han ut som en litt mindre tilkjempet gal utgave av Egil Hegerberg. Og de sleske synthene som fyller albumet fra ende til annen høres ut som Snuten på en god dag. Det er nettopp de norske tekstene som er styrken til KongSverre.
«Lyder» er en fin liten låt om å sitte og høre på lydene fra leiligheten over sent på kvelden. «Gæærn» er derimot et eksempel på løpsk og sårbar manndom som ikke skjønner hva kvinner vil. Likeledes blir det tydelig på den engelskspråklige «Computer Game» hvor lett musikken forsvinner i den enorme horden av synthpopere med en gang den mister det umiddelbare ved morsmålet.Det er ingen tvil om at det er det mest tilgjengelige og bent frem trivelige også.
