Fruktbart jubileum

Etter 20 år er Motorpsycho ute med album nummer 20. «Heavy Metal Fruit» er deres 15. studioalbum, i tillegg har de tre live-album og to Tussler-plater på samvittigheten. Og som jubileumsplate betraktet, kunne dette knapt vært bedre. Det spørs om ikke «Heavy Metal Fruit» er deres beste siden «Trust Us» (1998), selv om det er kommet fryktelig mye bra også etter denne. Kanskje mangler det bitte litt sammenliknet med de storveis 90-tallsplatene - men det er bare kanskje. For «Heavy Metal Fruit» er breddfull av godsaker i skjæringspunktet mellom tungrock og prog, iblandet litt psykedelia, jazzinspirerte partier og annet snadder. Det krever litt tid å gjøre seg kjent med denne timen med musikk, men det er vel verdt innsatsen.

Det sterkeste kuttet på albumet er også det lengste. «Heavy Metal Fruit» avsluttes med den 20 minutter lange «Gullible's Travails». Dette episke verket i fire deler bringer tankene tilbake til «Timothy's Monster». Om ikke i stilen, så i alle fall i uttrykket. En fantastisk storslått avslutning på et særdeles vellykket album. Det er så mye godlyd her som minner om årene 1967-1977 at man kan bli rent nostalgisk. Og likevel er ikke dette noen reproduksjon av fordums helter, selv om blandingen av mellotron, akustiske gitarer, feit keyboardlyd og tung elgitar gjør sitt til å overbevise hjernen om at så ikke er tilfelle. «Gullible's Travails» er akkurat slik Motorpsycho skal være i 2010. Det gjelder også resten av platen.

Åpningssporet «Starhammer» har et langt midtparti som tematisk og stilmessig er et stykke unna låtens hovedtema, et midtparti som kan strekkes og tøyes og vris i alle retninger, mens platens neste låt har en avslutning som gir store rom for jamming. Dette er grep som store jamgrupper brukte/bruker. Og det er et grep som fortsatt fungerer.

^{OLAV ÅRSKOG}

Enig med vår anmelder? Si din mening.