Ozzy Osbourne er tilbake, og mer vital enn på lenge. Etter at gitarist Zakk Wylde (Black Label Society) forlot skuten, har sirkuset Ozzy fått nytt og sårt tiltrengt blod i form av Gus G. (Firewind, Dream Evil). Bruddet har gjort Ozzy hardere, hvassere og en god del mer fengende enn hva tilfellet har vært på de siste platene.
Ozzy og kompani leverer seig hardrock med melodiøse refrenger, som låner struktur fra 80-tallsrock og teknikk og lydbilde fra moderne, kommersiell hardrock og heavy. Det tunge akkompagnementet gir Ozzys tekster ekstra slagkraft, og rent vokalmessig jobber Black Sabbath-frontfiguren godt. Albumet er variert og har flere gode gitarsoloer, men produksjonen kveler mye av råskapen som faktisk bor i riffene. Minste motstands vei leder sjelden til noe godt. «Scream» er kanskje like lite spennende som pølsesennep, men «The Prince of Darkness» låter litt skummel igjen. Det kan man like.
