Kanskje ikke siden starten på 90-tallet har det skjedd så mye artig innen Black Metal som nå. Sulphurs annetalbum fortsetter å tøye grensene, men det skulle vel egentlig bare mangle: Vi snakker tross alt om musikere med erfaring fra Gorgoroth, Aeternus og Enslaved.
Å klassifisere Sulphur er enklere sagt enn gjort. I utgangspunktet snakker vi om en krysning av progressiv, avantgardistisk og nedstrippet black metal og death metal, med klare melodilinjer og variert vokalbruk. Samtidig har Sulphur lykkes godt med å fange det skitne og ubehagelige hos de første pionerene. Lyden er knusktørr og klokkeklar, noe som kommer særlig de progressive elementene til gode. Sulphur blander gammelt og nytt på en slik måte at det aldri høres ut som noe annet band.
Ennå er låtene noe upolerte og grove, men slikt blir nesten irrelevant. Dette er unik, eksperimentell og ikke minst fengende ekstremmetall.
