Akkurat slik Chopins masurkaer er mer og noe annet enn stykker av folkedans, er Nils Henrik Asheims tolkninger av dem mer og noe annet enn klassisk musikk. Med hjelp av sigøynerorkesteret, bearbeider han dem med en samtidskomponists øre for detaljer og kontraster og improviserer over dem lekende som en folkemusiker og introvert som en jazzartist. Lytteren presenteres for gjenkjennbare temaer i de tolv utvalgte stykkene. Hvert av dem utforskes fra stadig nye perspektiver. Ett prøves ut som folkemusikk, et annet flyttes inn i abstrakte sfærer, et tredje dveler rundt enkeltakkorder, ett gjør pianosolo om til duo med cimbalom. Slik fremheves grunnideer og enkeltaspekter ved originalkomposisjonen i en metodikk som ligger nært opp til popmusikkens remiksartister. For Asheim er dette en vel-lykket, kreativ komposisjonsøvelse som også åpner opp for lytteren uroen i det melankolske i originalene.
Gunnar Aasbø skulle hjem fra byen, og skulle betale med KontantSkyss-kortet sitt. Vekterne nektet. Det endte med at han ble påsatt håndjern og tatt med av politiet.
