Cradle of Filths (CoF) gotiske, symfoniske ekstremmetall har strengt tatt ikke endret seg noe særlig siden midten av 1990-tallet, rent bortsett fra at musikken er blitt litt slappere for hver utgivelse. «Godspeed on the Devil's Thunder» (2008) var et steg i riktig retning, men nå snubler bandet i seg selv. Borte er de storslåtte, episke melodilinjene og arrangementene; i stedet byr CoF på heseblesende trommer, hvinende gitarer og lite dynamiske strukturer. I prinsippet er en øredøvende brutal plate fra et ellers glatt, stemningsbasert band en interessant vri, og tidvis pisker CoF et par virkelig interessante riff av gårde. På veien mister de likevel for mye av gothkitschen som tross alt er deres varemerke. Forrykende ekstremmetall fungerer dersom låtene har noen tydelige knagger som utgangspunkt for intrikat musisering; et særpreg som gjør at lytteren vender tilbake. I forsøket på å låte like brutale som på sine første utgivelser, har CoF glemt dette.
