Anne Vada har knyttet til seg så ulike bidragsytere som Rolf Løvland, Knut Reiersrud, Sigmund Groven, Jørn Hoel og Frode Fjellheim på sitt sjette soloalbum - uten at det går nevneverdig ut over helheten. Sakrale, luftige stemninger og klokkeren skjønnsang er den røde tråden på «Det evige sekund», som består av iørefallende Løvland-ballader, folkeviser og tonesatte religiøse bønner i en gjennomført produksjon som også inneholder noen lekre detaljer.
Men i denne helstøpte pakken har sjel måttet vike for perfeksjon, som av og til tenderer mot det pompøse. Vada klarer ikke å trenge gjennom alt det pene og gjøre denne utgivelsen til mer enn en vennlig og behagelig stund. For eksempel er det Knut Reiersruds karakteristiske gitar som løfter Vadas tolkning av «Gabrielas Sang» (fra «Så som i himmelen») mer enn vokalisten selv - og det var vel ikke helt meningen.
