Det er noe zeppelinsk over åpningssporet på Bjørn Berges syvende plate. Det tunge riffet og den fengende melodien bringer tankene raskt til et av klodens største band gjennom alle tider. Og det er ikke det eneste kuttet som bringer frem denne assosiasjonen. Derfor føles det helt riktig at platen har fått tittelen «We're Gonna Groove» og at Berge har spilt inn låten med samme tittel. (Led Zeppelin ga ut sin versjon på oppsamlingsplaten «Coda».) Ellers er albumet fullt av klassiske Berge-triks, Jimi Hendrix-inspirasjoner og sumpblues fra det dype sør. Alt er som det skal være. Vi har lært oss å forvente store ting fra Bjørn Berge, og får det også på «We're Gonna Groove» - i hvert fall langt på vei. Men totalt sett er ikke denne platen haugesunderens sterkeste utgivelse. Etter flere gjennomlyttinger sitter man igjen med følelsen av at han har et par album som er hakket bedre. Noe av følelsen kan være helt riktig, men noe kan også komme av at Berge har skjemt oss bort i årene som ligger bak oss.
