Det er et påtrengende lydbilde på denne platen. Noen instrumenter finnes det, men mesteparten er elektroniske lyder.
Det er noe av den samme langsomheten, med små variasjoner, som oppstår ettersom lydene beveger seg i forhold til hverandre. Lytteren blir tatt med inn i bevegelsen, og synker på en måte inn i lyden, og da oppleves klangverden også dynamisk.
Andre steder finnes likheter med elektronisk dansemusikk, om man kan tenke seg den uten de karakteristiske grooves og rytmer. Endelig er det frijazzelementer her, men de flyter så å si inn og ut av lydlandskapene. Bastion består av Jukka Reverberi og Valerio Cosi, og muligens er det nettopp to stemmer som møtes i elektronisk bearbeidelse som gir platen dens styrke.
Mot slutten høres en sinustone, som i begynnelsen ville vært nesten uutholdelig, men som her blir en slående avslutning.
ERIK STEINSKOG
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
