Jeg er fascinert av komponister som ser bort fra alt som skjedde mellom 1600-1900 og i stedet vender tilbake til en urmusikk som ikke kan plasseres i en bestemt bås. Håkon Berges plate «Voices and Drums» gjør akkurat det, og det er en fascinerende opplevelse. Hvorfor? Fordi de ulike musikkregimene opp gjennom tidene er ganske stivbente og slitsomme der de kommer med sine regler og konvensjoner. Den vokale stemmen kan derimot frigjøre seg fra dette åket hvis utøveren og komponisten bare våger. Et annet medium for sterke uttrykk er rytmer utført av et utall perkusjonsinstrumenter. De virkelige interessante øyeblikkene oppstår når stemmen og rytmene møtes. Noen ganger som sterke kontraster, andre ganger som to sider av samme sak. Håkon Berge har en intuitiv sans for å skape musikk som oppleves som levende. Virkemidlene slår hverandre ikke i hjel, men gis rom for dybde og relieff. Det uspilte og usagte er også vesentlig i helheten. Siri Torjesen synger ypperlig, fint assistert av Det Norske Solistkor og Sisu Slagverkensemble. Dette er en annerledes plate som har et budskap om urkrefter i musikken som vi alle kan føle på. Hvis vi bare tør. Eller gidder.
