Den enkleste måten å beskrive Foggy Few på er å si at de minner mye om Pogues. De opererer i samme musikalske farvann, opprocka irsk folkemusikk. Selvsagt er det en litt urettferdig sammenlikning, Foggy Few har ikke noen Shane MacGowan i rekkene. Men den bergensbaserte kvintetten klarer seg fint likevel, med tanngarden intakt. To tredeler av låtene på debutalbumet har de skrevet selv. Når sant skal sies er de i all hovedsak veldig tro mot tradisjonene i sjangeren. Det er ikke sikkert at mange ville reagert om det sto «trad.arr. FF» på brorparten av dem. Men de helt greie låtene løftes frem av glimrende arrangementer. For det er allsidigheten, de mange instrumentene og gruppens (og en gjeng støttespilleres) evne til variasjon og bokstavelig talt spille på flere strenger og blåse i flere rør som er platens virkelige styrke. Her går de mange andre folkrockgrupper en høy gang. En kjapp lytt på for eksempel den korte instrumentalen «A Foggy Morning» og det påfølgende tittelkuttet – for øvrig nydelig satt sammen – burde være nok til å overbevise de fleste.
