Eleni Karaindrou har skrevet musikk til Theo Angelopoulos' filmer i over 25 år, og opplevelsen av disse filmene er for mange knyttet til hvordan bilder og musikk gjensidig beriker hverandre. Men dermed blir det også annerledes å få musikken alene.
Denne siste CD-en er musikken til Angelopoulos' «Dust of Time», utgitt samtidig som at filmen ble vist på Berlin filmfestival. Jeg tror likevel musikken fungerer bedre sammen med filmen.
Den har et estetisk uttrykk som føles filmatisk, og alene balanserer den i all sin melankoli veldig på grensen av kitsch. Den klagende lyden og de lange utstrakte melodiene synes å ville tvinge frem én bestemt følelse.
Samtidig er musikken tiltalende, og innenfor de samme atmosfærene Karaindrou ofte har gitt klang til. Orkestreringen er tynnere enn på hennes forrige utgivelse, og aspektet av kammermusikk fungerer godt.
Men i det suiteformatet platen her gir føles det likevel som om noe mangler.
