Det ser nesten ut som Alan Jackson prøver å gjemme seg under countryhatten. Men det behøver han jo ikke! Dette er nok et album som bekrefter hans ry og posisjon som en dyktig artist. Flere spor har en nedstrippet, jordnær musikalsk atmosfære med tradisjonelle elementer. Fele og steelgitar. Det kler «What I do» og stilen til Alan Jackson. Han synger om hverdagslige temaer, om samlivsbrudd og kjærlighet. Disse låtene hører til platens beste, og de er signert Alan selv. «Too much of a good thing» er en flott albumstart, og når vi kommer til «Rainy day in June» – trist og vakker på samme tid - da svinger Alan Jackson seg til store høyder.
Ikke alt her er like glupt og smakfullt, men vi har med et skikkelig, voksent, amerikansk countryalbum å gjøre. Mye har umiddelbar appell. Som sanger er Alan Jackson god. Hans dype maskuline stemme - med et positivt snev av Merle Haggard her og der – høyner opplevelsen. «Burnin' the honky tonks down» er en kriblende, forfriskende sjarmlåt - som krydrer helheten.
