- Jeg vil gå i forskjellige kunstneriske retninger, men hele tiden med isen i sentrum, sier Terje Isungset.
For en drøy uke siden frontet den oppfinnsomme musikeren den aller første isfestivalen på Geilo, noe som er ment å bli en årlig begivenhet. Nå er han ute med sin andre plate med ismusikk, utgitt på hans nye selskap, «All Ice Records».
Flere utgivelser og konserter er planlagt, platen «Iceman Is» fra 2002 var altså ikke noe engangsstunt. Den nye platen, «Igloo», ble spilt inn på ishotellet i svenske Jukkasjarvi for to år siden, med Isungset og Sidsel Endresen som eneste musikere.
- Den nye platen er renere i uttrykket. Alt er skapt av is, bortsett fra menneskestemmen. Utenom det har jeg kun en basstrommepedal til å treffe isen med, fiskesnøre til å henge isen opp med, noen strenger til isharpen og et plastrør til å blåse i.
Selvbygde istrumenter
I tillegg til isharpen og perkusjonsinstrumenter, spiller Isungset også på en isofon - en slags marimba av is - og et ishorn. Det sistnevnte lages ved å dele en isklump i to, hule den ut, lime den sammen igjen med vann. Så blåser man - og håper det blir lyd. Det er mye prøving og feiling når man lager såkalte istrumenter.
- Det er veldig mye jobb, men når det klaffer er det fantastisk, sier Isungset.
- Hvor mye kan man egentlig komponere i forkant av en slik innspilling?
- Veldig lite. Fordi du kjenner ikke forholdene før du er der. Vet ikke instrumentene eller temperaturen. Nå bygger vi igloer hver gang vi spiller inn, fordi de har en stabil temperatur, rundt fire minusgrader.
- Hva kan du planlegge da?
- Jeg kan lage melodiske temaer.
- Du kan altså spille en vanlig skala på istrumentene?
- Ja, hvis jeg vil kan jeg lage en isofon som er stemt som et vanlig instrument. Men jeg synes ikke det er det store poenget. En cello av tre vil jo alltid låte bedre enn en som er laget av is. Og jeg prøver ikke å presse isen inn i det vestlige tonesystemet, jeg vil heller finne isens egen stemme. Å få en ispinne til å låte er veldig vanskelig, det har med tykkelse og alt sånt å gjøre. Den vil bare låte på et helt spesielt punkt. Så når det punktet dukker opp vil jeg dyrke det, ikke prøve å stemme den om. Jeg vil at isen skal synge med sitt eget nebb, kan du si.
Ingen gimmick
Med egen festival, plateselskap og nye utgivelser planlagt er det nå tydelig at Isungsets flørt med isen er blitt et varig kjærlighetsforhold - og ikke må oppfattes som en gimmick med begrenset bruksområde.
- Begrensningen er absolutt til stede, men vi prøver å finne mulighetene i begrensningen. For meg har det aldri vært noen gimmick, jeg prøver å finne utfordringer som komponist. Jeg synes klangen i isen er annerledes enn andre instrument.
- Hvordan?
- Du har jo hele spekteret, fra det helt lyse, tynne til det absolutt mørkeste. Så har du det tonale i midten, syngende og varmt i tonen. Det er en slags essens i det som tiltaler meg veldig. Det er noe fascinerende med is som kommer fra vannkretsløpet. Hvem vet, kanskje jeg spiller på instrumenter som har vært gjennom flere kropper?
