Sinna skotte med hanekam
Punken er død, men Exploited er i høyeste grad i live.
Publisert:
Oppdatert:
1
2
3
4
5
6
Exploited
«Exploited»
«Punks not Dead» kalte det skotske punkebandet Exploited debutalbumet sitt i 1981. Tittelen var sikkert korrekt og dekkende den gang, selv om det var gått hele fire år siden Sex Pistols sitt gjennombrudd i 1977 .
Men nå skriver vi år 2003, og punken må definitivt erklæres for avgått ved døden. Når fortidens punkeband i dag dann og vann forsøker å revitalisere karrieren sin, pleier det låte like patetisk ille som tilsvarende avdankete hippieband.
Dog med enkelte hederlige unntak. For konserten med Exploited på Garage fredag kveld var riktig vellykket den. Både når det gjaldt publikumsoppslutning, (godt over halvfullt), og det musikalske resultatet.
Nå er det strengt tatt lenge siden Exploited var noe skikkelig punkeband. For visst spiller de fremdeles sine hits fra åttitallet, men legger kanskje vel så mye vekt på materiale fra de senere års utgivelser. Musikk som ligger atskillig nærmere thrash og deathmetal enn hardcore og tregreps primalpunk.
Bare vokalist Wattie Buchan var tilbake fra den gamle besetningen som skapte furore for over tjue år siden. Takket være gode gener og hormoner, kan han fremdeles stille med en ildrød hanekamhårsveis, til tross for at alderen nærmer seg de femti. Og Wattie er minst like sint som i yngre dager. Noe tittelen på bandets siste plate, «Fuck the System», skulle være et bevis på.
Riktignok var det knapt noen på Garage som kunne oppfatte ordene da Wattie med bar overkropp snerret frem sine politiske kampsanger på bred skotsk dialekt. Men budskapet var det aldri noen tvil om.
De resterende musikerne på gitar, bass og trommer låt rått og hypertett. Uten forkleinelse for oppvarmingsbandene, bergenske Freak Oi Accident og Haggis fra Stavanger, var det virkelig lysår mellom våre lokale helter og legendene når det gjaldt både teknisk utførelse og musikalsk håndverk.
Kanskje har det sammenheng med at skottene, i motsetning til mange av nypunkerne, for lengst har skjønt at verden går fremover.
ANMELDT AV EINAR ENGELSTAD
Men nå skriver vi år 2003, og punken må definitivt erklæres for avgått ved døden. Når fortidens punkeband i dag dann og vann forsøker å revitalisere karrieren sin, pleier det låte like patetisk ille som tilsvarende avdankete hippieband.
Dog med enkelte hederlige unntak. For konserten med Exploited på Garage fredag kveld var riktig vellykket den. Både når det gjaldt publikumsoppslutning, (godt over halvfullt), og det musikalske resultatet.
Nå er det strengt tatt lenge siden Exploited var noe skikkelig punkeband. For visst spiller de fremdeles sine hits fra åttitallet, men legger kanskje vel så mye vekt på materiale fra de senere års utgivelser. Musikk som ligger atskillig nærmere thrash og deathmetal enn hardcore og tregreps primalpunk.
Bare vokalist Wattie Buchan var tilbake fra den gamle besetningen som skapte furore for over tjue år siden. Takket være gode gener og hormoner, kan han fremdeles stille med en ildrød hanekamhårsveis, til tross for at alderen nærmer seg de femti. Og Wattie er minst like sint som i yngre dager. Noe tittelen på bandets siste plate, «Fuck the System», skulle være et bevis på.
Riktignok var det knapt noen på Garage som kunne oppfatte ordene da Wattie med bar overkropp snerret frem sine politiske kampsanger på bred skotsk dialekt. Men budskapet var det aldri noen tvil om.
De resterende musikerne på gitar, bass og trommer låt rått og hypertett. Uten forkleinelse for oppvarmingsbandene, bergenske Freak Oi Accident og Haggis fra Stavanger, var det virkelig lysår mellom våre lokale helter og legendene når det gjaldt både teknisk utførelse og musikalsk håndverk.
Kanskje har det sammenheng med at skottene, i motsetning til mange av nypunkerne, for lengst har skjønt at verden går fremover.
ANMELDT AV EINAR ENGELSTAD
Les også
Siste fra Musikk
Relaterte bilder
-
«Seigt drama i nord»
1 2 3 4 5 6Et ikke helt vellykket tysk-norsk samarbeid. -
«Livets uromantiske sider»
1 2 3 4 5 6Komisk og rørende om vekten av en familiehistorie -
«Påkosta eventyr»
1 2 3 4 5 6Tom Cruise reddar verda. Igjen. -
«Danser med delfiner»
1 2 3 4 5 6Velmenende om å takle funksjonshemning -
«Jakta på offeret»
1 2 3 4 5 6Ei ubehageleg reise ned i det svenske landskapet sine fordommar
-
«Fredagskos med Larsen»
1 2 3 4 5 6Litt for pent og tekkelig i store doser -
«Visdomsviser»
1 2 3 4 5 6Cohen er blitt gammel og legger heldigvis ikke skjul på det -
«De beste hilsener»
1 2 3 4 5 6Mer enn et rart drops i en kommode. -
«Tilbake på trass»
1 2 3 4 5 6Skuffende gjenfødsel -
«Små bevegelser»
1 2 3 4 5 6Japansk tradisjon møter vestlig minimalisme
-
«Gripende øyevitneskildringer»
Far og datter Sønstelie gir en mangefasettert skildring av massakren på Utøya. -
«Rapport fra helvete»
-
«Det litterære Norge responderer»
Med varierende kraft om den verste ugjerningen i Norge siden krigen. -
«Kinesiske liv»
Velskrevne noveller med mange tilbakeblikk som går ut over historienes nerve og temperatur. -
«I lyriske omland»
Gleden ved å finne, gjendikte og dele.
-
«En stor pakke festdrops»
1 2 3 4 5 6Souldrop er en humørbombe av dimensjoner. -
«Det store svevet»
1 2 3 4 5 6Mestret utfordringen med glans -
«Den nye V-stilen»
1 2 3 4 5 6Jonas V sonet ut og flippet ut. -
«Nesten super supergruppe»
1 2 3 4 5 6Oppfylte nesten forventningene. -
«Syv sinte unge menn»
1 2 3 4 5 6Energi og innsatsvilje er bare ikke nok.
-
«Kulturelt oljesøl»
Med enkle virkemidler får Amund Sjølie Sveen frem få, men viktige poeng om hva slags land Norge er. -
«Sædutleverende samtale-show»
1 2 3 4 5 6Når man begynner å bli for gammel til å skade seg selv, er det nok lettere å bare snakke om det. -
«Velkjent og velfungerende»
1 2 3 4 5 6Et godt proporsjonert show med mange høydepunkter, men også til tider litt for tradisjonelt. -
«- Ka? E d virkelig ingenting?»
De fem elleveåringene foran meg forsto lite da vakten kom og sa showet var slutt.
Punk
Garage
Garage


