Virtuost pianospill møter oss i det vi åpner døren til Bergen Pianoforretning. Bak ett av de blankpussede flyglene sitter 15-åringen som nylig vant førsteprisen for pianister i Ungdommens Musikkmesterskap på Norges Musikkhøgskole.
Christian Hundsnes Grøvlen slipper tangentene og kikker opp fra bak drømmen sin. Et Petrof-flygel med påklistret prislapp: 239.600 kroner.
- Det er så varmt. Så brilliant, sier Christian med stjerner i blikket.
I denne forretningen har den unge pianisten drømt seg vekk mang en gang. Og i fjor tilbrakte han arbeidsuken sin her - selvsagt.
- Jeg har gått her siden jeg var åtte år, sammen med morfar.
Hjemme i stuen hos mamma og pappa står det fjerde pianoet i 15-åringens karriere. Et Schimmel.
- Flygel er ikke kjempenødvendig, men kjempegøy, sier Christian.
I godt selskap
Med eller uten flygel, Christian Hundsnes Grøvlen har klart å bli god. Selv om han kanskje har litt problemer med å innse det selv.
- Jeg er ikke noe sånn kjempetalent. Jeg må øve masse. Naturlig musikalsk, ja, men teknisk holder jeg ennå på.
Siste sats av Bachs italienske konsert, et prelude av Debussy og Bacarolle av Chopin har han i hvert fall taket på. Det var disse satsene han fremførte da han spilte seg til førsteprisen i Ungdommens Musikkmesterskap 2005 i aldersgruppen 13-15 år.
- Da skjønte jeg at jeg er ganske flink, sier Christian beskjedent.
Det er tolv år siden sist en bergenser vant førstepris i klaverspill i denne aldersgruppen. Men Christian er i godt selskap. Berømtheter som Leif Ove Andsnes og Håvard Gimse har tidligere hanket inn seieren.
- Da jeg så listen over dem som har vunnet før ... deriblant min egen lærer, fikk jeg litt sånn «hø hø, jeg står på samme listen som dem».
Christian ler en litt stolt latter. Det var først for to-tre år siden at det virkelig tok av på tangentene. Da han begynte å ta pianotimer hos Signe Bakke ved Griegakademiet, der han er tatt opp i talentprogrammet «Unge musikere».
- På de første timene hos henne fikk jeg sjokk over at en pianotime kunne være så lærerik, roser 15-åringen.
Prisen er dessuten en fin måte å feire «tiårsjubileet» som pianist på. Christian begynte å spille piano som femåring.
- Pianolæreren din sier at du gleder deg til konkurranser. Hva gjør du med nervene?
- Det hadde vært greit å vite, sånn at jeg kunne ta de vekk hvis de noen gang skulle komme. Jeg har ikke et negativt forhold til konserter. Jeg er spent, men aldri nervøs. Adrenalinet overføres nok til musikken, tror den unge pianisten.
Nesten full avtalebok
En seier i Ungdommens Musikkmesterskap er først og fremst en døråpner.
- Det er lettere å sende inn søknader nå. De blir lest!
Og så gir seieren eksponering. Én konsert på Troldhaugen og én med Forsvarets Musikkorps Trøndelag venter som en del av førsteprisen. Men når det blir, og hva det blir, vet ikke prisvinneren ennå.
- De skal ta kontakt med meg, men jeg må innrømme at jeg har sendt en e-post. Neste år er travelt, med eksamen i tiendeklasse og flere konserter, så jeg må ha en dato, ler Christian.
Avtaleboken er ikke akkurat preget av arbeidsløshet.
- Hvor langt har du tenkt å drive pianospillet?
- Helt ut! Jeg vil bli konsertpianist.
- Hva er den store drømmen?
- Gjøre det jeg har mest lyst til; reise rundt i verden, spille, treffe folk, og tjene masse penger samtidig. Det må være det største man kan oppleve, mener Christian.
- Konsertscener på ønskelisten?
- Grieghallen, sier Christian nøkternt, og forklarer når han ser de spørrende ansiktene på journalist og fotograf:
- Man må begynne et sted. Carnegie Hall hadde vært kjempefestlig, men Grieghallen er et umenneskelig godt utgangspunkt.
