Mew vil gjøre Øya romantisk

2009 er spådd til å bli Mews år. I kveld spiller de på den store scenen i Middelalderparken. Neste uke kommer den ny plata med den greie tittelen «No More Stories/Are Told Today/I'm Sorry/They Washed Away/No More Stories/The World Is Grey/I'm Tired/Let's Wash Away».

Malerisk tittel? Kanskje. Vokalist og låtskriver Jonas Bjerre liker å skape bilder. Å pøse utover stemninger i musikken og gjerne visualisere dem gjennom animasjon. Det blir gjerne symfonisk, episk og stort.

«Meget søtt»

Det er derfor han er så glad i Nine Inch Nails, som Mew også turnerer sammen med – og spiller support.

Bjerre har bare gode opplevelser med dette. Han synes ikke det er noe problem å være supportband, som de har vært og skal være for både Nine Inch Nails, Kings of Leon og Janes Addiction. Av disse er Nine Inch Nails favorittene.

– Det er «meget søtt». Det er en stor mulighet for oss å få spille for så store fanskarer som vi ikke hadde nådd på samme måten ellers. Men det er klart det er «en stor thrill» når folk kommer for å høre utelukkende på oss, kjenner sangene våre, klapper gjenkjennende og synger med, sier han.

Glade i hverandre

De gode følelsene Jonas Bjerre har for Nine Inch Nails er gjensidige. Les bare hva grunnleggeren av Nine Inch Nails, og selverklærte Mew-fan, Trent Reznor, skrev på Twitter:

– Mew lyder så bra live at det «kind of pisses me off».

Bjerre synes det varmer med slik omtale. Han humrer litt.

– Han er en unik sangskriver. Han kombinerer stemninger, bilder, romantiske lengsler og kontraster. Han er meget imponerende.

– Er dere romantiske?

– Hehe. Tjaaa. Eller i hvertall følelsesbeskrivende. Du kan gjerne skrive det.

Råere

Men er det ikke en utfordring å skape de samme maleriske bildene live?

– Det blir mer rått. Jeg er glad i den intensiteten som kommer når vi spiller live. Vi har med oss to ekstra musikere, og da blir vi fire som synger. Det går veldig bra.

Anmeldere og andre som skal si noe høyt om Mews musikalske sjanger, bruker gjerne ord som progrock, symfonisk, spacepoprock og denslags.

Der sliter Bjerre litt.

– Vi kaller det ikke noe. Det er mer intereessant å ikke sjangerbestemme musikk. Ikke vår, og ikke noen andre sin heller. Det er vanskelig å beskrive med ord. Alt er avhengig av hva du har å sammenligne med. Hvilke referanser du selv har.

Det Bjerre kan si helt konkrete ting om, er at de nå endelig er klare med nytt album. Og at det føles bra.

– Det har tatt lang tid. Vi har faktisk jobbet mange år med denne platen.

Hva er så den største forskjellen mellom denne og den forrige?

– Den forrige platen var mer mørk og kald. Den nye er mer fargerik og mye varmere, stemningsmessig lettere og lysere. En slags motreaksjon. Vi ville prøve noe annet, for vi har ikke lyst å gjenta oss selv.

Favoritt

Bjerres favorittspor er akkurat nå «New Terrain».

Men tilbake til de musikalske båsene. Mew tegner bilder, mener vokalisten, og skjønner at folk bruker symfonisk og episk om musikken deres. Han er opptatt av bilder. Når han hører musikk omskaper han den til bilder i hodet, forklarer han.

– Det er en kreativ drift. Bildene setter i gang ting som blir til ny musikk.

Dessuten maler han. Alle tre bandmedlemmene maler, men de har ifølge Bjerre veldig forskjellig strek. Selv driver han mest med animasjon og film. Det er han som har laget mye av animasjonen Mew har brukt i materialet sitt. For eksempel på scenen. Også under denne turneen og til denne plata.

Filmbilder

– Det var animasjon jeg drev med først. Det er «meget godt» med den adspredelsen det gir. Film underbygger stemninger, det er den visuelle tilgangen til det jeg synes er spennende.

Animasjon og film kan han falle tilbake på, mener han. Om det noen gang skulle ta slutt på musikken. Men nå er det livespilling som gjelder. Han har ingen planer om å slutte.

– Det er så godt å kjenne kjemien med publikum, sier Jonas Bjerre.

Norske favoritter

Norge er et lite land. Som Danmark. Det er en tøff jobb å nå gjennom til resten av verden. Jonas Bjerre hører ikke på så veldig mye norsk musikk, men han skryter av a-ha.

– De har hatt stor innflytelse med sin popmelodiske musikk. Røyksopp er veldig bra, og Serena Maneesh. Men vi er fra små land som må kjempe for å komme på scenen.

Mens du venter på Mew-konsert eller plate, kan du høre litt på den den nye plata deres her.

Og her ser og hører du dem med «Am I Wry? No»:

Mew-fakta:

• Jonas Bjerre, vokal
• Bo Madsen, gitar
• Silas Graae, trommer

• Bandet ble grunnlagt i 1995. Da gikk medlemmene, som også talte Johan Wohlert på bass, sammen i syvende klasse. De skulle ha et kunstprosjekt på skolen, og laget en film om menneskets ødeleggelse av naturen. De laget også musikken til filmen. Og dermed var det gjort.

Diskografi:

• «A Triumph For Man» 1997
• «Half the World Is Watching Me» 2000
• «Frengers» 2003
• «And the Glass Handed Kites» 2005
• «A Triumph For Man» , re-release med bonus-cd 2006
• «Live in Copenhagen» 2006
• «Half the World is Watching Me», re-release med bonus-cd 2007
• «No More Stories/Are Told Today/I'm Sorry/They Washed Away/No More Stories/The World Is Grey/I'm Tired/Let's Wash Away» 2009