Den norske, København-baserte saksofonisten Torben Snekkestad kommer med sitt første album i eget navn.
I en årrekke har Snekkestad spilt opp sitt musikalske rykte i konstellasjoner som omfatter ny jazz og ny klassisk musikk. Denne gangen spilles det i trioformat, med norske Jon Balke ved tangentene og danske Jonas Westergaard på bass.
Det første som møter lytteren, er Snekkestads velutviklede og kontrollerte lyd i instrumentet. Full av varme i ethvert register, og med store klangvariasjoner. Dette vitner om en klassisk skolert musiker. Men, selv om så er tilfelle, her skotter det ikke på improvisatoriske ferdigheter. Både Westergaard og Balke presterer ypperlig, og trioen klinger sjeldent godt sammen, både i tekstur og samspill.
Snekkestads 11 komposisjoner er gode, og låter for det meste som strukturerte improvisasjoner, sett bort ifra «Zobob», som skiller seg ut fra resten som en ren frijazz låt. Dette valget fremstår noe underlig. Men alt sett under ett, en meget sterk plate.
STEPHAN MEIDELL
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
