Forrige plate fra Emerson String Quartet besto av Bach-komposisjoner i strykekvartettarrangementer, og jeg beklaget meg i disse spaltene.
Desto mer gledelig er årets utgivelse, der de spiller begge Leoš Janáèeks strykekvartetter, med Bohuslav Martinus «Tre madrigaler for fiolin og bratsj» som mellomspill.
Utgivelsen åpner for diskusjoner om strykekvartetten i det tjuende århundret. Janáèek skrev begge kvartettene mot slutten av sitt liv, og den modne komponisten merkes godt. Samtidig er det også musikkdramatiske dimensjoner, særlig i den første kvartetten, som også viser til hans samtidige operaproduksjon.
Særlig den andre kvartetten viser en slags skeiv ekspresjonisme som samtidig er veldig tiltalende. Martinus madrigaler har langt fra den samme styrken, om enn de også spilles fint. Den glitrende presentasjonen av Janáèek gir en grunn for igjen å oppsøke denne musikken.
