Sverre Indris Joner hadde ideen med å utforske hva som skjer med musikken når gammel og ny norsk populærmusikk blir satt til en annen tid og et annet sted.
Han tok seg bryet med å blåse nytt liv - og sensualitet - inn i gamle perler som «Jeg tror på sommeren», «Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé » og «En grønnmalt benk».
Han har satt sammen det de selv kaller et research team bestående av Sverre Indris Joner selv på tangenter, Carlos Del Puerto på bass, Pepe Espinosa på perkusjon, Luis Alvaro Varona på trompet, Eduardo Cedeño på conga og kor og Sergio Gonzalez på vokal.
Konklusjon nummer én er at dette er gode musikere som kunne fått blodet til å bruse i det meste.
Konklusjon nummer to er at disse sangene fortjente en renessanse.
Konklusjon nummer tre er at enkeltstående fungerer sangene som en kule; det er både vittig og ganske så kult å lytte til.
Konklusjon nummer fire er at det dessverre blir i meste laget med en hel plate. En god historie er bare gøy de to-tre første gangene. Men som radiohiter er dette perfekt musikalsk underholdning.
GURO ISTAD
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
