Ping er nok et bevis på at folk som har fylt platehyllene sine med for mange Zappa-utgivelser ikke er i stand til å lage god musikk. Det fineste som kan sies om «The Castle Massacre», bandets andre album, er at det er et samtidsdokument, i den forstand at det viser hva som blir konsekvensen når folk har for mye tid til overs og for lett tilgang til produksjonsutstyr. Mer presist er det en oppvisning av giddesløshet og et resultat av dårlig humoristisk sans. Giddesløsheten avdekkes i måten halvtygde musikalske ideer fra en rekke ulike sjangere verken foredles eller kombineres. Den dårlige humoren kommer særlig til syne i den klovnaktige omgangen med instrumentene og gjentakende «morosynging» på så mange vis, fra blues til opera. Dette kan ikke engang være morsomt for bandet selv. Og spørsmålet er hvorfor de i det hele tatt gadd å gjøre såpass. Kunne de ikke heller spilt poker?
