En ulydig provokatør

Forfatter Øyvind Berg sjonglerer mellom det folkelige og det intellektuelle. Eller han bruker babyhorn, slangehorn og aviser.

AV: silje stavrum norevik

Søndagsdøsig kveld på Landmark. Merkelige lyder brer seg utover mot Smålungeren. Regn utenfor, eksperiment inne. Poeten Øyvind Berg leser diktet «Tropisk Nord-Europa» og spiller antilopehorn mens lydkunstner Maja Ratke leker med lyd ved siden av.

Det er noen timer siden de landet på Flesland. Men det er tre år siden de fant et slektskap i hverandre

- Grovkornet
Øyvind Berg er blitt stemplet som provokatør. Han skriver ikke ønskedikt. Men kanskje sier provokatørstempelet mer om lydigheten i resten av poesi-Norge enn om urostifteren Berg. Forfatteren er litt lei provokatør-posisjonen.

- Kanskje er det de andre som provoserer meg ved å skrive så tamt, spør Øyvind Berg tilbake.

Litteraturviter Per Gunnar Linvik var den første som skrev hovedfagsoppgave om Øyvind Bergs dikt. Han mener mange har misforstått forfatteren.

- Helt siden debuten i 1982 har han stått for en kompromissløs og grovkornet poesi som går langt utover det som har vært regnet som god tone innenfor tradisjonell lyrikk, sier Linvik.

Ikke alle har forstått Bergs bakenforliggende språkfilosofiske prosjekt.

- Han er blitt kalt mye rart, fra «dasspoet» til «fornyer av poesien». Berg er blitt både genierklært og bortforklart. Han blander høyt og lavt. Slikt gjøres ikke alltid ustraffet.

- De første ti årene fikk han bare kjeft, konstaterer Linvik som mener kritikerne ikke forsto tyngden i Bergs formspråk.

- Folk reagerer når han skriver linjer om mannen som vil «pule Gud». Det er et språklig bilde, men det leses bokstavelig som et tema, begrunner Linvik.

Fandenivoldsk
Øyvind Bergs siste utgivelse er «Chutzpah i måneskinn». Ordet er jiddisj, og betyr «grenseløs frekkhet». For fandenivoldsk må poesien være, ifølge Berg. I sin siste bok skriver Berg både om Bush og Bondevik.

- Poesien hans er politisk på den måte at den tar for seg materialistisk, vestlig utnyttelse av andre. Samtidig er han en flertydig poet, språket er fullt av selvmotsigelser og kontrasterende bilder.

Øyvind Berg mottok Brageprisen i 1995.

- Nå er det ikke lenger stuerent å ikke like Berg, mens det før kanskje var omvendt, sier litteraturviteren.

Forfatteren forteller at det fra forlagets side «mases om ei ny diktsamling». Fra før har Berg skrevet om lag 400 dikt. For tiden holder han på med et teaterstykke for ungdom. Dødlinjen nærmer seg, men Berg vil nødig snakke om stykket.

Ikke ennå.