Dag Arnesens norske arv

- Min far spilte fiolin og mor piano. De var ivrige amatørmusikere. Og nesten hver søndag våknet jeg til at de musiserte. De spilte norske folketoner, og jeg fikk derfor tidlig et forhold til den musikken som finnes på dette albumet, sier pianisten. I dag har han lanseringskonsert med trioen sin i Oslo, Terje Gewelt på bass og Pål Thowsen på trommer.

Grieg, Bull og folketoner
Platen åpner med Edvard Griegs «Ved Rondane». Griegs «Arietta» er også med, og Ole Bulls «Seterjentens søndag» er siste spor. De åtte andre sporene er Arnesens egne versjoner av kjente norske folkesanger.

- Hvorfor akkurat folketoner?

- Jeg har gitt ut ni cd-er, og har alltid enten skrevet musikken selv eller holdt meg til standardrepertoaret. Nå ville jeg gjerne gjøre noe helt annet. Så jeg hentet frem de gamle noteheftene og satte i gang. Men det har tatt tid, jeg fikk mange slags ideer, og det har på mange måter nesten vært vanskeligere enn å skrive selv. Det har vært mange vanskelige valg, og vi har opp til tre arrangement til flere av låtene.

Fantastisk kick
- Hva var den største utfordringen med arbeidet?

- Den største utfordringen var nok å bli enig med meg selv. Jeg har holdt på nærmere ett år med forarbeidet til denne platen, og så lang tid har jeg aldri brukt tidligere. Forarbeidet til tross, noen låter er det gjort lite med. «Ved Rondane» for eksempel. Da jeg begynte å spille den på jazzmanér kjente jeg plutselig at det var en av verdens vakreste jazzballader. Jeg fikk et fantastisk kick av det. Også «Arietta» og «Seterjentens søndag» er beskjedent bearbeidet, sier Arnesen. Med sin klassiske musikkbakgrunn har han spilt mye av denne musikken på tradisjonelt vis tidligere.

- Derfor har vært det mye skrekkblandet fryd i arbeidet med denne platen, sier Arnesen, og tar med at både Pål Thowsen og Terje Gewelt er svært kreative musikere, og at trioen jobbet ut det ferdige resultatet sammen.

Sans for folkemusikken
- Jan Johanssons «Jazz på svenska» er en legende. Regner du med at din plate blir sammenliknet med den?

- Vi har gjort dette på en helt annen måte. Tiden er også en helt annen. Spesielt i harmonier og rytmikk er tidene andre enn da «Jazz på svenska» kom ut for over 30 år siden. Det er en flott plate, men har ikke vært noen inspirasjonskilde for meg i dette arbeidet. Norsk folkemusikk derimot er viktig for meg. Jeg har spilt med folkemusikere og lært mye om hardingfele, som jeg har utrolig sans for.

Godt mottatt
Trioen har turnert med materialet i etterkant av innspillingen som ble gjort i fjor høst.

- Vi har fått veldig god mottakelse. Pål Thowsen sier at han ikke har opplevd maken til entusiasme siden han spilte med Radka Toneff. Og vi er faktisk invitert tilbake på alle stedene vi har spilt.

Førsteopplaget av «Norwegian Song» ble forresten i sin helhet solgt til Japan. Nye cd-er måtte lages i hui og hast til den norske utgivelsen denne uken.

- Da ligger det kanskje an til Japan-turne?

- Vi skal gjøre noen konserter til høsten. Japan hadde ikke vært meg imot. Den forrige platen min solgte også bra der. Så skal jeg noen gang spille i Japan, må det nok bli nå eller aldri...