AV ELIN ELVSÅS
Gunnar Greve Pettersen er i slag. I 10 år har han jobbet for å få hip-hop-kulturen anerkjent. Budskapet om at ungdomskultur må tas på alvor, blir omsider hørt. Ungdommen selv informerte på den første ungdomskonferansen i sitt slag i Bergen kommune.
Tordag hadde han 152 lydhøre publikummere i salen på USF, alle slukte både foredraget og musikken. Innslaget ga et innblikk i de unges ulike spor innen hip-hop-kulturen.
Bergen har dyktige utøvere innenfor alle de fire elementene som bygger opp hip-hop; dj'ing, breakdance, graffiti og rap. Selv om Greve Pettersen har gjort seg sterkest gjeldende som en av landets mest populære rappere, gløder han også for de andre uttrykksformene.
Om dette kunne hip-hop'eren gi nye og interessante innspill til representanter for ungdomsråd, men også til kommunale beslutningstakere fra kommuner fra hele landet på konferansen.
Greve Pettersen representerer Slaglinjelaget, et kollektiv som ønsker å få i gang aktiviteter og arrangementer for ungdom.
- Ungdommen er interessert i Hip-hop-kulturen og mange er selv utøvere av de ulike uttrykkene. Vi ønsker oss kurs for dem mellom 12 og 18 år, slik at man får kontinuitet, sier rapperen.
Kampen mot nulltoleranse
Gunnar Greve Pettersens viktigste melding til alle på konferansen, er å ta ungdomskulturen på alvor.
- I stedet for å møte graffiti-kunstnerne med nulltoleranse, gi dem en arena hvor de kan få vise sine verk, oppfordret Greve Pettersen sine oppmerksomme tilhørere. Og Bergen kommune har en plan om å følge opp. Graffitikunstnere maler nå på en egen vegg på Sentralbadet.
- Sentralveggen viser at kvaliteten på graffiti-malingen er blitt mye bedre de siste to årene, mener Morten Kvamme fra Kommando, billedkunstner og kurator i Bergen Kunsthall, som sammen med kollega Jørgen Larsson har jobbet med prosjektet som resulterte i offentlige arenaer for graffiti-malerne i Bergen. Nå har kommunen planer om graffiti-vegger i alle bydelene.
- Her kan de unge øve seg i fred og ro, og få kvalitet på «piece'ene» sine, før de reiser til sentrum og forsøker seg der. Kvamme er overhodet ikke bekymret for at dette skal skape kaos og krangel.
- Graffitikunstnere har en velutviklet selvjustis. De maler aldri over en «piece» som de vet er bedre enn den de kan lage selv, sier han.
Kvamme og Larsson anser prosjektet for å få den ulovlige kunsten frem i det offentlige rom, for avsluttet. De vil bidra med råd og støtte, men overlater nå styringen til kunstnerne selv. Veggen som åpnet i 2003 ved Bergen Kunsthall, kom som en protest mot nulltoleransen som var på vei til Bergen.
New York-politiet var på besøk hos vårt lokale politi nettopp for å lære mer om nulltoleranse og bekjempelse av tagging.
Folk fryktet at alle husvegger skulle bli fritt vilt for taggere og graffiti-malere, og det utløste en langvarig offentlig debatt. Kvamme mener frykten var helt unødvendig.
Bergen kommunes visjon
Et samlet bystyre har en vedtatt ambisjon om at ungdommen er viktig og skal være et kulturpolitisk satsingsområde. Den viktigste ressursen de unge har er nettopp at de er unge. Dette skal prege Bergen kommunes kulturpolitikk.
