Søker unge kronikkforfattere

- Vi tenker så stort at dette kan være med på å sette dagsorden i oppkjøringen til valgkampen, sier debattredaktør Hilde Sandvik. Hun står i spissen for en ny kronikkonkurranse i Bergens Tidende.

Til våren skal unge skribenter få tankene sine om norske verdier på trykk. Er du under 35 år og gjør godt inntrykk på juryen, kan det vanke opptil 15.000 kroner i premier.

- Mange sier stortingsvalget blir et verdivalg. Det er i det hele tatt lenge siden det har vært så presserende å diskutere verdier, sier Sandvik.

- Hva er poenget med å engasjere yngre skribenter?

- Jeg tror verdiendringene gjerne skjer i smertepunktene, ikke midtstrøms. Jeg tror yngre skribenter kjenner på de spenningene mer enn andre. Og den beste skribenten kan godt være en utenfor den opptråkkede løypen. Du er ikke nødt til ha bakgrunn fra politikk, ha høyere utdannelse eller være fra Vestlandet for å delta, sier Sandvik

Åpen debatt i Norge
Ifølge Hilde Sandvik hevdes det nemlig fra flere hold at samfunnsdebatt er en døende kunstform. Og ofte er det de unge borgerne som får skylden for det. Det mener hun er feil. Og får støtte fra kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås.

- Jeg tror knapt det finnes noe land i verden som har en så vital offentlig debatt som i Norge, i alle fall i avisene, sier Åmås.

Han mener også debatten i Norge er mer åpen og demokratisk enn i mange andre land.

- Det finnes elitistiske trekk, ikke minst i radio og TV, der det er veldig mye gjenbruk av de samme navnene. Men i mange norske aviser slipper vanlige folk til. Det er ikke vanlig i mange andre land.

- Politikere i villrede
- For meg ser det heller ut til å være en debattmobilisering for tiden, sier forsker Jill Loga. Hun mener det er flere tegn på at mange forsøker å høyne intensiteten og nivået på samfunnsdebatten:

- Det pøses ut med debattbøker som skal ta pulsen på samfunnstilstanden, aviser som både BT og Aftenposten satser på debattsidene, sakprosa selger godt, og presenteres også gradvis bredere i media, sier hun.

Hun mener det kan ha sammenheng med finans- og miljøkrisene.

- Krisene aktualiserer store og vanskelige spørsmål der det er vanskelig å gjøre beslutninger. Når politikerne er i villrede, oppstår det behov for både et større demokratisk engasjement i befolkningen og en sterkere deltakelse av eksperter i utforming av politikken. Krisestemning skaper behov for hjelp til å klekke ut løsninger og stake ut kursen fremover, sier Loga.

- Må grave i tabuene
Åmås mener imidlertid det finnes rom for forbedringer i debatten.

- Riksavisene er for Oslo-sentrerte. Og rekrutteringen er skjev. Det er mest folk fra akademia, politikk, og ikke minst organisasjonslivet. Resultatet av det siste er at en del norske debatter kan bli kjedelige og forutsigbare, fordi mange av debattantene bare er opptatte av å representere programmatiske interesser.

- Hva kan vi gjøre med det?

- Grave i tabutemaene, blant annet. Norske debatter er ofte over før de har begynt, mange ser at de har mye å tape på dem. Og vi må huske at medievirkeligheten bare er en liten del av virkeligheten folk lever i. Når venner og kjente havner på sykehus, for eksempel, er det nærmest en sjokkartet opplevelse å se at de får behandling, og at alt ser ut til å fungere. Gjennom mediene får man jo inntrykk av at hele norsk helsevesen er i en bunnløs krise, sier Åmås.