- Dette er ytringsfrihetens skyggeside, sier Rune Brynhildsen, PR-rådgiver og tidligere P4-sjef som selv har fått merke mediekjøret på kroppen. Bokstavelig talt.
I 2007 ble Brynhildsen tiltalt for innsidehandel. Saken har vært innom flere rettsinstanser flere ganger og den siste ankesaken i Høyesterett er ennå ikke avgjort. Mediekjøret var imidlertid verst under den første runden i retten, i 2007. På ett tidspunkt satt Brynhildsen oppe om natten og googlet seg selv, for å få lest mest mulig av omtalen. Også i blogger og diskusjonsforum.
- Var jeg ikke syk allerede, ble jeg det da, sier han.
Han mener noe av det verste var å miste kontrollen over hvordan han ble fremstilt som person. Spesielt siden det først og fremst var negative karakteristikker som dukket opp.
- Det er kanskje populært å si at man gir blaffen i hva andre synes om en, men jeg tror de færreste virkelig mener det. Tvert om har vi alle et ønske om å bli likt og akseptert. Nettopp det er det verste i slike prosesser: Sorgen over å bli oppfattet som en annen enn den du egentlig er, frykten for at du over natten mister integritet, profesjonalitet, venner, alt det positive du har bygget opp rundt deg gjennom å være deg selv, sier han.
Selvmordstanker
Psykiatriprofessor Lars Weisæth har forsket på hvordan mennesker reagerer på å bli hengt ut i media. Han har tidligere beskrevet fenomenet «medieoffersyndrom», der folk som utsettes for massiv negativ medieomtale gjennomgår en spesiell type stressreaksjon. Weisæth mener dette utgjør en form for posttraumatisk stressyndrom.
Sammen med medieprofessor Ragnar Waldahl har han tatt for seg 20-25 konkrete saker der folk er blitt utsatt for vedvarende press fra norske medier.
- Det slo sterkere ut på helsen enn jeg hadde trodd, sier Weisæth. I tillegg til alvorlige psykiske problemer og selvmordstanker, opplevde mange fysiske reaksjoner.
- Vi har sett relativt skremmende ting, som kollaps, hvor man har havnet på sykehus, og mistanker om infarkt.
- Hvorfor skjer dette?
- Jeg tror ikke vi har genetiske forutsetninger for å takle slike påkjenninger. Å få dårlig rykte på seg i en begrenset krets, er noe vi har levd med i alle tider. Men hvis du tror at fire millioner nordmenn plutselig begynner å tro sånn og sånn om deg, kan det bli for tøft, sier Weisæth.
Nye medier kan være verre
2. januar sa den 15 år gamle jenten bak populære blogg takk for seg.Mange negative reaksjoner var en viktig årsak til Emilie «Voe» Nerengs retrett.
Verken Weisæth eller Waldahl har forsket konkret på om negativ omtale fra bloggere og sosiale medier virker på samme måten som tradisjonell medieomtale. Waldahl mener imidlertid det er trekk ved dem som tyder på at det kan være enda tøffere å utsettes for.
- For det første er de ikke underlagt redaksjonell kontroll i samme grad som tradisjonelle medier. Mange opererer også anonymt, for eksempel i debattfora, og da senkes nok terskelen for å gå lenger enn man ellers ville gjort. I tillegg vil det som har stått i en papiravis være glemt etter en tid. Det som har stått på nettet, kan derimot i prinsippet finnes igjen gjennom et par tastetrykk mange år senere, sier han.
I tillegg har rett og slett volumet økt med stadig flere kanaler. Weisæth peker på saken Brynhildsen ble tiltalt for, og sammenligner den med en lignende sak fra 2001.
- Den i 2007 fikk fire ganger så mye omtale. Forklaringen var at da var også de ulike nettmediene med, sier han.
- Tilleggsbelastning fra nett
Som profesjonell PR-rådgiver visste Brynhildsen hva som ville komme av mediekjør da han først ble kjent med tiltalen.
- Jeg holdt en veldig åpen dialog med journalistene som dekket saken, spesielt i de mediene som dekket den tyngst. Det gjorde at jeg hadde en viss følelse av at jeg var med på å legge premissene for dekningen, så det ikke gikk helt galt.
Det han ikke var like forberedt på, var tilleggsbelastningen fra bloggere, umodererte debattfora og sosiale medier.
- Der er det jo ingen kontroll. Folk skyter fra hoften og snakker rett fra leveren. I tillegg skulle enkelte bloggere gjøre seg viktige på min bekostning, folk i kommunikasjonsbransjen med behov for oppmerksomhet. Jeg husker spesielt en, som på et tidlig tidspunkt fastslo at «nå er Brynhildsen ferdig, og godt er det», personangrep som aldri ville sluppet gjennom desken i noen norsk avis, sier Brynhildsen.
Han sier offentlige personer ikke kan velge bort det han kaller «ytringsfrihetens skyggeside».
- Du må forholde deg til omverdenen. Men da gir man samtidig slike småuhyrer spillerom, og de kan gjøre mye skade, sier han.
Bekymret for de unge
Weisæth liker dårlig at barn utsettes for denne typen belastninger.
- Jeg er bekymret. Barn og unge er mindre stabile og lar seg lettere krenke enn voksne. Det vi har sett eksempler på i presseomtalen av disse bloggene, er jo kommentarer med kroppslig sjikane mot bloggeren. De fleste opplever former for problemer eller usikkerhet i ungdomsårene, de er vare på sitt eget utseende, usikre på sin egen verdi og attraktivitet. Hvis slike sårbare ungdommer får sin kroppslige integritet truet på den måten, kan det ramme veldig hardt, er jeg redd.
YTRINGSFRIHETENS SKYGGESIDE: - Jeg husker spesielt en, som på et tidlig tidspunkt fastslo at «nå er Brynhildsen ferdig, og godt er det», personangrep som aldri ville sluppet gjennom desken i noen norsk avis, sier Rune Brynhildsen. ARKIVFOTO: Erik Aavatsmark.
