Frikanalen sliter med å fylle sendingene

- Vi regnet ikke med å få mange programmer ved oppstart. Det har tatt mye tid å forklare folk hva Frikanalen i det hele tatt er, sier redaktør Finn H. Andreassen.

Foreningen Frikanalen fikk TV-konsesjon i vår og er de frivillige organisasjonenes egen TV-kanal. De startet prøvesendingene i det digitale bakkenettet 15. oktober. Ennå klarer kanalen bare å fylle halvparten av sendetiden på fem og en halv time.

- Det er ikke så viktig for meg å fylle hele sendetiden. Det viktigste er at det vi sender har god kvalitet, og at vi har forutsigbarhet i sendeskjemaet, sier redaktøren.

Foreningen Frikanalen har i dag rundt 60 medlemmer, alt fra religiøse organisasjoner til Redd Barna, Norges Idrettsforbund og Gateavisa. Ideen er at organisasjonene kan bruke Frikanalen aktivt til å vise seg frem og formidle sine budskap. Kun tre ikke-religiøse organisasjoner har brukt denne muligheten.

Kultur og idrett svikter
- Utfordringen ligger i å få flere organisasjoner til å produsere programmer. Slik det er nå, har vi for høy rotasjon av repriser, sier styreleder i Frikanalen, Ernst Larsen.

De religiøse organisasjonene står derimot i kø for å sende egenproduserte programmer. I dag kan du se programmer laget av blant andre Evangeliesenteret, Norea, New Life og Adventkirken. Larsen forklarer dette med at de religiøse miljøene lenge har hatt et oppegående fjernsynsmiljø.

- Det som overrasker meg er at ingen av de tradisjonelle humanitære organisasjonene har bidratt. Og jeg hadde håpet på større iver fra kultur- og idrettsorganisasjonene, sier Larsen.

- Hva tror du er grunnen til det?

- Ideen til Frikanalen er at organisasjonene selv skal ta regningen for det det koster å produsere programmer. Det er ikke billig å lage TV. Dessuten kan det hende det tar noe tid før organisasjonene blir kjent med det nye mediet, sier Larsen.

- De unges kanal
Redaktør Finn H. Andreassen ønsker at Frikanalen skal bli en viktig kanal for ungdom.

- I tillegg til den tradisjonelle TV-kanalen har vi etablert et moderne kommunikasjonsverktøy på nettet. Her kan de unge få lagt ut egenproduserte filmsnutter og musikkvideoer.

Andreassen mener det tar tid å nå dette miljøet, og håper interessen øker når kanalen starter regulære sendinger i januar neste år.

- Vi går gjennom en visuell opplæringsfase, og håper at de unge etter hvert vil bruke Frikanalen på TV og nett som de i dag bruker YouTube.

Lars Arve Røssland, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, mener det har vært en stor grad av idealisme rundt etableringen av Frikanalen. Hele 117 organisasjoner deltok på stiftelsesmøte for et år siden.

- Frikanalen er et demokratisk prosjekt. Det er en god idé som ikke er vanskelig å støtte. Men veien derfra til faktisk å produsere fjernsynsprogram, er lang. Det er svært ressurskrevende.

Flere av medlemmene til Frikanalen er store velfungerende organisasjoner med egne informasjonskanaler.

- Det kan ofte være tyngre å engasjere disse i forhold til mindre og mer fleksible organisasjoner, sier Røssland.

Har du sett på Frikanalen? I så fall: Hva synes du om kanalen? Si din mening i feltet under!