På slutten av «Maus», Art Spiegelmans banebrytende tegneseriebiografi om sin fars fangenskap i Auschwitz under andre verdenskrig, bryter serieskaperen med malen. Så langt har han tegnet farens liv i en enkel svart/hvitt-stil, der jødene er fremstilt som mus og tyskerne som katter. Men på siste side trykker han et fotografi av faren i en fangedrakt fra konsentrasjonsleiren, og effekten er massiv. Den virkelige personen trer frem for alvor, mens dine egne fordommer arresteres. For Spiegelmans bruk av funny animals-stil hamret subtilt inn nazismens rasesyn i leseren, i en slik grad at man faktisk ble forbløffet over at den unge Vladek Spiegelman overhodet ikke minnet om jødekarikaturene som fortsatt er skremmende inngrodd.
Fotografi som en integrert del i tegneserier så vi nylig i «Olaf G.» av Steffen Kverneland og Lars Fiske, men aldri i en så gjennomført og kunstnerisk vellykket fusjon som i den 250 sider tykke «Fotografen». Her har tegneserien og fotografiet like vilkår, der hundrevis av fotografier, fra frimerkestørrelse til tosiders oppslag, danner skjelettet, mens tegningene setter kjøtt på benene i form av dialog, fortellerstemme og skildringer av det Didier Lefèvre ikke tok bilde av under sin tre måneder lange Afghanistan-tur.
«Etter hvert som jeg fotograferer, føler jeg at et bra bilde er innen rekkevidde. Det er som om jeg fisker og får napp. Jeg holder pusten hver jeg gang jeg trykker på utløseren.» Slik beskrev den franske fotografen arbeidsmetoden sin under fotoreportasjen med Leger uten grenser i 1986. Fotografen pådro seg kronisk furunkulose i løpet av den strabasiøse turen, og den franske avisen Libération trykket seks av de totalt 4000 bildene til Lefèvre. Selve historien om ekspedisjonen ble bare fortalt til hans nærmeste, helt til serieskaperen Emmanuel Guibert foreslo at bildene kunne brukes i en tegneserie som rekonstruerte historien fra Afghanistan.
Som sagt så gjort, og «Fotografen» er ikke bare et bemerkelsesverdig bidrag i det raskt voksende tegneseriejournalistfaget. Den er også en gjenoppreising av den lavest ansette av alle fortellende kunstformer, fotonovellen. I gamle dager forbeholdt såpeoperaer i ukeblader og romantiske historier i jenteblader, og i dag så godt som skyflet vekk på historiens søppeldynge.
Forvent ikke store dramaer eller politisk og historisk innsikt om Afghanistan fra denne ganske enkle historien, i hovedsak er en reiseskildring fortalt av en fisk fanget på land. Men ved å vektlegge det hverdagslige og rutinepregede med legenes innsats og sin egen økende maktesløshet er «Fotografen» et oppsiktsvekkende og nytenkende verk – en bok som forener tegneserien og fotoreportasjen slik at sømmene knapt synes.
ØYVIND HOLEN
