Digitaliserer tegneseriesjangeren
Fredrik Rysjedal vil fornye tegneseriesjangeren. Han har revet seg løs fra papiret og vil starte eget forlag for digitale tegneserier.
AV: tonje aursland
Les også:
På kontorveggen til Fredrik Rysjedal henger skisse på skisse av en ny og ukjent tegneseriefigur.
Figuren er hovedperson i Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus fra 1968.
- Det er en morsom science fiction-fortelling om datamaskiner som begynner å tenke selv. Bringsværd skriver så visuelt. Det kriblet i tegneseriehånden min da jeg leste novellen.
Men Rysjedal har ikke tenkt å lage et tradisjonelt tegneseriehefte. Dataskjermen er hans medium.
Skjermbaserte tegneserier
For flere år siden kom Rysjedal over en bok av amerikaneren Scott McCloud. Den handlet om hvordan tegneseriene kan innta den digitale plattformen. Boken inspirerte Rysjedal og i høst var han uteksaminert ved Kunsthøgskolen i Bergen. Da hadde han skrevet en masteroppgave om temaet og utviklet en egen skjermbasert tegneserie.
- Det vrimler av tegneserier på nettet. Men de aller fleste er konvensjonelle humorstriper som egentlig egner seg best på papir. Det blir mye skrolling og klikking og det er ofte vanskelig å lese dem.
Rysjedal har undersøkt hva som skaper de beste leseropplevelsene på skjerm.
I fjor gjennomførte han et eksperiment under tegneseriefestivalen Raptus. Et panel fikk se tegneserier på en datamaskin og Rysjedal forsøkte å måle leseropplevelsen deres.
Nybrottsarbeid
- 20 prosent likte dem ikke, resten var svært begeistret. Jeg fikk kartlagt det som ikke fungerte. For eksempel virker animasjon forstyrrende inn på leseropplevelsen, sier Rysjedal.
I starten av den skjermbaserte tegneserien blir leserne presentert for en meny, ikke helt ulik menyene på en DVD. Her kan du velge det språket du ønsker å lese i tekstboblene.
- Disse tegneseriene kan være et godt verktøy dersom du ønsker å lære deg et nytt språk. Ved noen få trykk blir teksten i boblene oversatt.
Seriene har også lydeffekter og musikk for å lokke leserne inn i historien. Historien leses bilde for bilde.
Tegneserieforlag
Rysjedal ønsker nå å starte et eget forlag for skjermbaserte tegneserier og har søkt midler fra flere hold. Illustratør-organisasjonen Grafill har støttet arbeidet med å utvikle Tor Åge Bringsværds novelle til tegneserie. Det vil ta ham et år å få tegneserien ferdig.
- Jeg ser for meg at interesserte vil kunne kjøpe tegneserien i en nettbutikk eller laste den ned for lån mot et lite vederlag.
På sikt ønsker Rysjedal å ansette flere tegneserieskapere, kunstnere og grafisk designere til å utvikle flere skjermbaserte tegneserier.
- Først ønsker jeg å få utviklet en prototype, en slags mal som alle tegneseriene skal lages etter. På sikt håper jeg å få lisensavtaler med et større selskap, slik at tegneseriene kan distribueres verden over, sier Rysjedal.
Les også
Siste fra Media
fakta tegneseriehistorien på skjerm
* Tegneserier ble lagt ut på nettet allerede tidlig på 90-tallet. Dette var ofte tradisjonelle humorstriper, også kalt nettserier.
* På slutten av 90-tallet ble det eksperimentert med tegneserier på CD-rom, også kalt multimedietegneserier.
* Deretter kom det flere tegneseriefilmer, fortalt med statiske bilder, bobler og annen tegneseriegramatikk.
* Tegneseriefilmer er blitt laget for fjernsyn fra 1966 da «Marvel Super Heroes» ble vist på amerikansk TV.
* I 2006 kom det japanske spillselskapet Konami med den første skjermbaserte tegneserien i sitt slag: «Metal Gear Solid Graphic Novel». Tegneserien er tilrettelagt for et håndholdt spillkonsoll (Sony Psp) og inneholder også dataspill.
Relaterte bilder
EKSPERIMENT: Fredrik Rysjedal vil lage flere tegneserier som skal kunne leses på dataskjerm. FOTO: Vegar Valde